Transmannen Levi

Mange av oss ønsker å få barn med eget genetisk materiell, men ønsker ikke å gjennomgå et svangerskap. Da kan det være mulig å donere egne eggceller til en partner, dersom man har en partner med evne og ønske om å bære det frem. Men hvorvidt dette lar seg gjøre i Norge, det er en annen sak. Da jeg begynte å undersøke muligheten for å fryse ned egg fant jeg svært lite informasjon om dette rettet mot transpersoner. Derfor deler jeg informasjonen jeg har samlet selv underveis i prosessen min, i håp om at det kan være til hjelp for andre. Husk at jeg er ingen fagperson - jeg er bare en som har vært gjennom systemet og som gjengir det jeg har blitt fortalt underveis, samt noe egen synsing. Blir man infertil av testosteron? Trans menn som ønsker å få egne biologiske barn blir vanligvis anbefalt å fryse ned egg før en starter på testosteronbehandling. Dette er hovedsaklig fordi man lenge har trodd at testosteronbehandling vil gjøre en infertil, men nyere forskning har begynt å motbevise dette

 På NRK programmet Debatten ble det i går sendt en episode kalt Hun, han, hen, og hva mer? med undertittelen Lovendringer endrer vårt syn på kjønn. Er det biologi eller identitet som bør ha forrang? . Jeg har lenge likt Debatten og ble glad da temaet om kjønnsidentitet fikk sin tur. På venstresiden var debattantene som var "pro-trans", mens på høyresiden var debattantene som var "anti-trans", for å si det kort oppsummert. Venstresiden forsøkte å få frem vanskelighetene transpersoner møter i Norge i dag, mens høyresiden uttrykte sin frykt rundt situasjoner som kan oppstå når personer er trans. Problemet med denne episoden var at debatten gikk i en retning som i svært liten grad gjenspeiler det faktiske problemet. Blant annet nevnte den ene debattanten på høyresiden at hun synes det var problematisk at helsefagarbeidere i noen land opplæres til å bruke kjønnsnøytrale begreper. Det ble blant annet stilt spørsmål om hvorvidt ordet "brystmelk" måtte erstattes

 I forbindelse med mitt verv hos Garmeres har jeg tatt på meg oppgaven å fortelle historien om Carl Lapp - en samisk person med kvinnelig kropp og mannlig kjønnsuttrykk, som kan forstås å være en trans mann som levde i Sverige på slutten av 1600-tallet.  Carl Lapp - Portrett fra Ria Brodell's kunstprosjekt "Butch Heroes"  [2] Informasjonen er hentet fra Fur et al. (2006) [1]. Historien om Carl Lapp Navnet "Lapp" ble på 1600-tallet brukt for personer av samisk etnisitet, og det virker sannsynlig at Carl Lapp opprinnelig kom fra skogene i Nord-Sverige, men ble drevet sørover på grunn av sult og fattigdom. Dokumentasjonen tyder på at han begynte å leve som mann idet han forlot samiske områder og begynte å leve blant svenskene. I løpet av hans tid blant Svenskene var han gift to ganger, og hadde en sønn med sin første kone. Etter døden av hans første kone og sønn vandret han til Heds socken, hvor han giftet seg med sin andre kone. De var gift i 13 år frem til hans d

 Jeg tok gleden på forskudd da den nye bioteknologiloven ble vedtatt. Endringen åpnet for at eggdonasjon skulle være lovlig for par, som jeg trodde betød at folk som meg endelig skulle kunne få egne barn.  Dessverre fikk jeg nettopp avslag på henvisningen min for nedfrysning av eggceller på bakgrunn av at bioteknologiloven eksplisitt ekskluderer trans menn. §2.15. Ved assistert befruktning til et likekjønnet par kan et egg som er hentet ut fra en av kvinnene, settes inn i den andre kvinnens livmor etter befruktning.   §6. Det juridiske kjønnet skal legges til grunn ved anvendelse av andre lover og forskrifter  Dette er begrunnelsen jeg fikk i avvisningen: "Siden hverken surrogati eller partnerdonasjon av egg er aktuelle hos ulikekjønnet par i følge bioteknologiloven § 2-15 som beskrevet over, blir dessverre nedfrysning av egg til ingen nytte i din situasjon."  Det gjør meg uvel å tenkte på at det i 2021 finnes nok mennesker i Norge som mener at transpersoner ikke fortjener re

Har du noen gang gitt noen en ganske uskyldig kommentar og opplevd personen blir krenka på et uproporsjonalt høyt nivå? Kanskje har du sett saker i media om personer som overreagerer kraftig på ord og handlinger som i dine øyne virker relativt ufarlige. Slike saker brukes ofte i media som et verktøy for å oppnå politisk splittelse ved å fremstille motparten som hysterisk og irrasjonell. For å unngå slik polarisering er det derfor viktig å være kjent med konseptet mikroaggresjoner.  Obs: På forhånd må jeg beklage, men det ligger litt agg bak dette blogginnlegget.  Hva er en mikroaggresjon? En mikroaggresjon er noe du gjør eller sier til en person hvor du samtidig kommuniserer et negativt budskap om gruppen personen tilhører. Dette budskapet er gjerne subtilt, og kan til og med være forkledd som et kompliment. Mange ganger er ikke giveren en gang klar over at budskapet kan være støtende. Eksempler på mikroaggresjoner kan være: Spørre en mørk person hvor de kommer fra - Dette kan antyde

Siden det er valgår i år tenkte jeg det er på sin plass å komme men en liten oppsummering av hva de ulike partiene står for når det gjelder saker som angår transpersoner. Så om transpersoners rettigheter er en sak du brenner for, eller om du ønsker å være en god alliert ved å ha oss i bakhodet når du bruker din stemmerett, så kan denne guiden være interessant for deg. Jeg er på ingen måte noen ekspert på politikk eller politisk aktiv selv. Jeg er bare en engasjert velger som har brukt noen timer på å lese partienes utkast til arbeidsprogram for valgåret 2021-2025, og tatt noen utdrag fra punkter jeg mener er relevant for transpersoners rettigheter. Dersom du sitter med informasjon du ønsker å tilføye blir jeg kjempeglad for henvendelser i kommentarfeltet eller på mail! Hvilke partiprogram er inkludert? Siden jeg ikke kan lese gjennom partiprogrammene til hvert eneste parti der ute, så inkluderte jeg alle stortingspartiene fra perioden 2017-2021. I tillegg tok jeg med partiprogrammet ti

Tok noen bilder i dag for å vise hvilke resultater jeg har hatt av å bruke minoxidil litt av å på i ca. 5 måneder. Før jeg startet hadde jeg ikke noe ansiktshår annet enn noen få hår på leppa, mens nå har jeg noen flekker med skjeggvekst på haken og på sidene, i tillegg til en tynn tenårings bart som jeg alltid barberer vekk. Jeg barberer meg nå ca. 1 gang i uken nå, men denne gangen lot jeg ansiktshåret gro litt lengre for å kunne ta bilde av resultatet.  < Skjeggvekst - del 1              Skjeggvekst - del 3 >

Jeg har hørt om mange negative møter med NBTK, og har ansett meg selv som heldig siden jeg ikke har hatt noen dårlige opplevelser. Dette tok slutt ved min forrige konsultasjon, hvor planen min var å forhøre meg om nedfrysning av eggceller, hysterektomi og phalloplastikk.  Konsultasjonene ble endret til å være virtuelle, som i og for seg er forståelig med tanke på pandemien. Problemet var at den første av 2 konsultasjoner var med en behandler jeg aldri hadde møtt før, og hele oppsettet gjorde meg ganske stresset. Jeg fikk ingen informasjon om hvordan den virtuelle konsultasjonen ville finne sted, om noen ville kontakte meg eller om jeg måtte gjøre noe selv, og da klokken begynte å nærme seg 20 minutter over den avtalte tiden ble jeg oppringt av behandleren over telefon. Jeg ville foretrukket å se behandleren over video, spesielt når jeg aldri hadde møtt han før. Men jeg måtte ta til takke med en ukjent stemme på telefonen, for jeg var tydeligvis ikke verdt bryet med en videosamtale.  Gj

Etter litt research har jeg kommet frem til at det er nødvendig med hysterektomi, altså fjerning av livmor og eggstokker, før jeg kan ta noen form for underlivskirurgi. Etter en hysterektomi vil jeg naturlig nok bli steril, og må derfor først bestemme meg om jeg skal fryse ned eggceller slik at kan få egne barn senere. Hvordan kan trans menn få barn? Trans menn kan få barn på tre forskjellige måter. Den første måten er å bli gravid, enten naturlig eller ved kunstig befruktning. Dette alternativet krever at man slutter på testosteron og gjennomgår et fullstendig svangerskap og en fødsel, noe som er fullstendig utelukket for meg. Det andre alternativet er å fryse ned egg som deretter befruktes og bæres frem enten av en selv eller av en surrogat. Begge disse alternativene resulterer i et barn med ens eget genetiske materiell. Et tredje alternativ er adopsjon. Mitt førstevalg er nok surrogati, med adopsjon som andrevalg dersom surrogati ikke kan gjennomføres. Nye regler for surrogati I Nor

 Etter to år på testosteron har jeg fremdeles ikke klart å gro mer en noen stusslige pubertetshår på leppa. Flere hår kommer inn sakte men sikkert, men jeg kunne gjerne tenkt meg at det gikk litt fortere. Derfor skal jeg prøve ut et medikament som kalles minoxidil. Minoxidil er et liniment som brukes av menn og kvinner ved lettere hårtap. Medikamentet skal stimulere blodtilførselen til hårsekkene, og dermed fremprovosere vekst av håret. Det har også blitt et vanlig medikament for både cis og trans menn som vil ha mer skjeggvekst. Det påsmøres 2 ganger daglig, og skal gi resultater i løpet av 4-6 måneder.  Jeg ble overrasket over at det er tilgjengelig reseptfritt på apotek i Norge. Vanligvis er alt vanskelig å få tak i her, med mindre man får resept fra lege. Selv kjøpte jeg det på nett hos Farmasiet, og betalte 300kr for ca. en måneds bruk. Blir spennende å se om det funker. Jeg kommer til å ta før- og etter-bilder, og hvis det fungerer kommer jeg til å dele disse bildene. Hvis ikke l

Her skal jeg ta en oppsummering av de vanligste metodene for nedre kirurgi for trans menn. Hvis du ønsker å lese om dette mer i dybden enn det jeg skriver her, så finnes det masse informasjon om dette på nett, fra kilder som helt sikkert har mer kunnskap om dette enn meg. Mye av informasjonen i dette innlegget er hentet fra  St. Peter's Andology Centre , som jeg synes var veldig gode på å forklare ting grundig. Siden alle mennesker er forskjellige og har forskjellige behov, så finnes ikke én enkelt behandling som passer for alle. I grunnen kan kirurgi utføres blant annet slik at man kan tisse stående, man kan koble sammen nerver slik at man får følelse i den, man kan utføre skrotumplastikk så man får pung, man kan utføre vaginektomi slik at vagina lukkes, og det kan installeres erektilprotese i penis slik an den kan bli erigert. Dessverre vil enhver av disse metodene øke sannsynligheten for komplikasjoner, og jo flere ting man tar med, desto mer risikabel blir operasjonen. Derfor m

 Overraskende mange er uvitende når det kommer til genitalkirurgi hos transpersoner. Jeg har fått spørsmål om kjønnsorganet mitt, både direkte og indirekte, og derfor skal starte en ny bloggtråd hvor jeg snakker om dette i mer detalj og tar opp temaer som folk kanskje lurer på men er redd for å spørre om. Dermed vil jeg advare deg her i tilfelle du ikke har fått det med deg alt: i denne bloggtråden blir det snakk om kjønnsorganer . Men først vil jeg starte med å si at selv om jeg snakker åpent om nedre kirurgi i denne bloggen, så er det jævlig rart å gå å spørre noen om hvordan kjønnsorganet deres ser ut og fungerer. Hva noen har i buksene er privat, og jeg er overrasket over hvor mange mennesker som ikke forstår dette. Hvis du er nysgjerrig om genitalkirurgi generelt, så finnes de fleste svar enten på denne bloggen eller ved hjelp av et enkelt Google søk. Jeg svarer også så godt jeg kan på det meste av spørsmål gjennom bloggen, enten i kommentarfeltet eller gjennom kontaktskjemaet på

Når det kommer til sex, så er det kjent at menn ofte er driveren for samleie, mens kvinner er mer tilbakeholdende. Jeg har lenge trodd at det skyldtes forskjellen i kjønnshormoner som resulterer i høyere libido hos menn enn hos kvinner, men til tross for at libido kan være en påvirkende faktor så viser det ikke på langt nær hele bildet. Etter to år på testosteronbehandling kan jeg fortelle at libido ikke er noe problem fra min side, men likevel er det alltid jeg som holder tilbake når jeg dater cis menn. Dette har vist seg å bli et problem, fordi mange menn er vant med at ting går fortere for seg når de dater andre menn, og som resultat har jeg opplevd både utålmodighet og irritabilitet. Utålmodige menn var til dels et problem da jeg fremdeles ble tolket som kvinne, men forskjellen da var at det var mer akseptert å være tilbakeholdende, og menn var mer forståelsesfulle. Jeg begynte å reflektere over hvorfor jeg var så tilbakeholdende, for jeg har jo aldri dratt på date med noen jeg ikk

La meg introdusere deg for en av de største frustrasjonene i min hverdag: bukser . Som mange andre synes jeg det er bedre å gå uten bukser enn det er å gå med. Men det stopper ikke der, fordi bukser har vist seg å være et større problem for meg enn det egentlig burde være. Hvis man ser bort fra det å i det hele tatt måtte bruke dem, så er det første problemet med bukser å finne et par som faktisk passer. Jeg er naturlig liten, og med mine 170 cm skal det mye til at jeg finner herrebukser i min størrelse. Jeg har ved flere anledninger vurdert å handle i barneavdelingen, men det er en dørstokk jeg enda ikke har våget meg over. Dersom jeg mot formodning skulle finne bukser som faktisk passer, så henger de ikke i billig-avdelingen til H&M, for å si det sånn. Nei, de buksene som passer meg er spesiallaget, ekstra slim-fit, ekstra liten størrelse, og er som oftest priset deretter. Å bruke mindre enn 700 kr kan jeg bare drømme om. "Ja ja" tenker jeg, mens jeg ser på prislappen

Etter at jeg tok toppkirurgi var jeg kun delvis fornøyd; brystet var flatt og det var lite arr, men huden var ganske slapp. Og ikke slapp på den måten at det så ut som mannepupper, for det hadde sett naturlig ut. I mitt tilfelle var alt av fett fjernet fra brystet, men det var igjen litt for mye hud, slik at det sagget litt. Det var ikke veldig synlig, men synlig nok til at jeg så det selv. I tillegg var den ene brystvorten trykt litt inn, og minnet egentlig mest om en opptygd hubba bubba. Forrige uke var jeg hos den samme klinikken for å fikse opp på dette. Jeg ble fortalt at det ikke er så uvanlig å ta en revisjon; ved første runde utføres som oftest grovarbeidet, mens ved revisjon har kirurgen mulighet til å fokusere mer på estetiske detaljer. Operasjonen tok en time og ble gjort under lokalbedøvelse. Det var skremmende i starten, spesielt da jeg fikk bedøvelsesprøyta rett i niplene. Umiddelbart etter at sprøyta ble satt tok kirurgen fram skalpellen og begynte å skjære, og jeg hadde

For nesten to år siden begynte jeg med styrketrening. Jeg bestemte meg for at jeg skal bli buff, begynte å se instruksjonsvideoer og tok et før-bilde. To år med styrketrening og halvannet år med testosteron senere er jeg kanskje ikke buff, men forskjellen er definitivt synlig! I den siste tiden føler jeg at jeg endelig har begynt å få til å løfte ordentlig tungt og utfordre meg skikkelig. Dessverre kom coronaviruset akkurat da jeg hadde fått en god flyt, så jeg kom litt ut av rutine da jeg mistet tilgang til treningssentre. Den siste måneden har jeg investert sikkert et par tusen i treningsutstyr, og lært meg å trene hjemme. Det svir i lommeboka, men trening er en viktig del av transisjon og må derfor prioriteres. Dessuten skal jeg leve til å bli 100 og må derfor holde meg i form. Drømmen min er å poste et nytt bilde i år 2105 som den buffeste hundreåringen du har sett :D

I disse dager bestemte jeg meg for å sette en sprøyte selv i stedet for å dra til legesenteret. Det viste seg å bli litt av en episode. Forrige onsdag reiste jeg ned til Oslo. Jeg hadde en kontrolltime hos brystkirurgen og en samtale med et utredningsteam på rikshospitalet på torsdag, og en legetime for å sette en testosteronsprøyte på fredag. På grunn av alt som har skjedd de siste dagene ringte jeg legesenteret på fredag og spurte om jeg kan sette sprøyta selv. Legen mente at dersom jeg greier å sette den selv, så er det en god idé. Jeg satt jo mine egne injeksjoner et helt år mens jeg bodde i USA, så jeg regnet med det ville gå greit. Det viste seg å ikke være så enkelt. Injeksjonene jeg brukte å sette selv i USA var på omtrent 0,4 ml, og de ble satt subkutant, altså med en tynn nål i underhudsfettet. Injeksjonene jeg tar her i Norge er 4 ml, altså ti ganger mer i volum, som blir satt intramuskulært i setemuskelen med en tykk, lang nål.  Jeg kjøpte sprøyter, kanyler og al

I dag var jeg på kontroll av kirurgien jeg tok for 6 måneder siden. Resultatet er så som så - jeg er helt flat og har minimalt med arr, men huden har ikke strammet seg helt opp. Som følge av dette ser den ene brystvorten litt rar ut. Ifølge kirurgen kan dette håndteres på forskjellige måter, ut fra hvor mye penger jeg er villig til å bruke. Siden jeg har jobb og tjener greit bestemte jeg meg for å gå for metoden som sannsynligvis vil gi best resultat. Denne operasjonen vil koste meg 12 000 kr. Den 11 juni er jeg derfor satt opp til ny operasjon. Den tar omtrent en time, og vil kunne gjøres med kun lokalbedøvelse. Kirurgen vil da snitte rundt areola i en smultringform og fjerne overflødig hud, for så å sy sammen igjen. Det vil ta noe tid før jeg kan trene igjen etter operasjonen, men jeg skal kunne klare å gå på jobb dagen etterpå, så operasjonen er ikke like omfattende som første omgang med brystkirurgi. Jeg er litt skuffet at det ikke var nok med bare én operasjon, og at jeg nå

Jeg skriver ikke ofte i bloggen for tiden. Etter en overgangsperiode full av opp- og nedturer har hverdagen flatet seg litt ut, ting har begynt å gå som normalt, og milepælene blir færre og med større mellomrom. Jeg har kommet meg gjennom de fleste praktiske utfordringene som transisjonen min har bydd på. Mitt fokus er nå å finne ut hvem jeg vil være som person, nå som jeg står fritt til å være den jeg vil. For tiden jobber jeg hardt med trening og kosthold for å få den kroppen jeg ønsker, og det innebærer mange turer til treningssenteret. Da jeg startet var jeg nødt til å komme over angsten for å bli sett på som svak av andre på treningssenteret. Det tok tid og mye jobbing med meg selv, men nå bryr jeg meg ikke lengre.  Garderoben Men frem til i dag har jeg fremdeles hatt en mental sperre som har gjort ting vanskelig for meg; jeg har ikke greid å bruke garderoben. Det sitter en dyp frykt i meg om at noen der skal konfrontere meg med at jeg er i feil garderobe, selv om jeg vet

Denne måneden måtte jeg bytte fastlege  Ved siden av den kjønnsbekreftende behandlingen jeg nå gjennomgår har jeg fremdeles behov for en vanlig fastlege. Majoriteten av allmennleger vet svært lite om prosessen jeg gjennomgår, og hvordan jeg da blir behandlet kommer fullstendig an på personens egne holdninger. Dessverre var jeg nok så uheldig med min forrige fastlege; ikke fordi hun var fordomsfull, men fordi hun behandlet meg som en trans person , og ikke bare en person . Jeg har vært hos henne to ganger siden jeg kom tilbake til Trondheim, og begge gangene knyttet hun problemene mine til transisjonen jeg gjennomgår, selv om jeg har hatt disse problemene også før jeg startet behandlingen. Som resultat følte jeg ikke at jeg ble tatt på alvor, og at jeg ikke fikk den hjelpen jeg trengte. Jeg så meg til slutt lei, og bytta fastlege. Jeg vurderte lenge om jeg skulle komme ut til den nye legen eller ikke. Dersom jeg ikke sa noe ville han ikke vite om min status som trans, og dermed k

Jeg hadde nettopp min andre time hos Rikshospitalet. Behandleren jeg har snakket med så langt virker hyggelig og jordnær, og jeg må si jeg er fornøyd med han. Videre er det tverrfaglige team som skal utrede meg, og jeg håper resten av behandlerne er like greie. Det kan hende jeg møter på den berømte vanskeligheten til NBTS hos de andre behandlerne, selv om jeg personlig ikke har sett noe til den enda. Likevel anerkjenner jeg at jeg antakeligvis er privilegert i forhold til andre i samme situasjon, siden jeg er ressurssterk og har livet stort sett på stell. I tillegg passerer jeg allerede godt, noe jeg tror påvirker deres vurdering av meg. Timen min var ferdig kl 15, og jeg skal se et teaterstykke som søsteren min er med i på Kolben kl 18. Dermed hadde jeg 3 timer å bruke opp, som jeg tenkte jeg skulle tilbringe i Oslo sentrum. Rundt kl 16 husket jeg at jeg hater mennesker, noe det generelt er mye av i Oslo på den tiden. Dermed tok jeg toget tidlig til Kolbotn, hvor jeg tenkte jeg sku

Nå har jeg tydeligvis bæsja på leggen. Jeg har skrevet flere innlegg om hvilken terminologi som bør brukes, så har jeg selv kalt bloggen min "Transmannen Levi", når "transmann" ikke er et grammatisk korrekt ord. Det viser seg at ordet trans er et adjektiv, som fra latin oversettes til "på andre siden av". Ordet mann er jo helt klart et substantiv, og når du beskriver substantivet med et adjektiv setter du ikke ordene sammen til ett ord. For eksempel, du ville aldri kalt noen en "snillmann" eller en "tjukkmann". Av samme grunn er det heller ikke noe som heter "transmann". Ordet trans kan brukes til å beskrive andre ting enn kjønn. For eksempel innen kjemi brukes ordene cis- og trans-isomeri for å beskrive kjemiske forbindelser. Du har for eksempel trans alkener. På samme måte heter det trans mann, og cis mann. Personlig har jeg aldri likt ordet "transmann" uansett. Jeg har brukt det for bloggen fordi det er en v

I dag er det nøyaktig 1 år siden jeg begynte på testosteronbehandling. Hurra! 🎉 Det er også 3 uker siden jeg opererte vekk brystene. Bortsett fra brystvortene begynner brystet mitt å se ganske greit ut. Det er flatt med noen få ujevnheter, noe jeg håper jevner seg ut etter hvert som hevelsene gir seg fullstendig. Blåmerkene er omtrent borte, og jeg kan bevege meg normalt uten å få vondt. Resultatet er litt usymmetrisk, men har den siste uken blitt litt mer symmetrisk så jeg håper det gror seg til. Jeg trenger ikke bruke binder eller bandasje lengre. Nå bruker jeg kun plaster over brystvortene, hvilket jeg skifter omtrent daglig. For første gang har jeg tatt bilde i baris, og det føles bra! Gleder meg til å se hvordan kroppen blir å se ut med tiden.

Jeg ringte studieveileder og forklarte situasjonen min, sannsynligvis vil jeg få utsatt innleveringsfristen for fordypningsprosjektet på én måned. Alt jeg trenger å gjøre er å levere inn legeerklæring for kirurgien, samt avtale med veilederne for prosjektet. Jeg ønsker så sterkt å kunne fullføre mastergraden på lik linje med alle andre. Jeg vet at dersom jeg venter et semester eller år ekstra på grunn av helsa, så kommer jeg til å føle et nederlag når alle vennene mine fullfører, og jeg fremdeles står igjen. Men hvis jeg derimot fullfører i år, til tross for alle hindringer, så kommer jeg til å føle en utrolig mestring. Derfor skal jeg gi alt jeg har, fordi jeg tror det er verdt det. Det er en uke etter operasjonen, og jeg er i utrolig god form i forhold til andre som har tatt samme operasjon. Sårene leger fint, og jeg går ikke en gang på smertestillende lengre. Etter hvert som brystet mitt begynner å se mindre grotesk ut vil jeg legge ut bilder av resultatet. Men foreløpig må de

Jeg har gjort så godt jeg kan for å ikke la skolegangen min påvirkes av transisjon. Mange transpersoner opplever nedsatt funksjonsevne pga byrden som følger av å være trans - både før og under transisjon. Dette kan føre til at en gjør det dårligere på jobb, skole og sosialt. Alle behandlerne mine har virket imponert over at jeg er så oppegående. Jeg er i ferd med å fullføre en bra utdanning, har en god jobb og gode venner. Det er sant at noen er heldigere enn andre, og det skal sies at jeg har hatt et godt utgangspunkt for en bra transisjon og et godt liv etterpå. Men jeg skal ikke lyve, livet har ikke bare vært enkelt. Å være trans er som å leve livet på hard-mode. Alt blir litt tyngre fordi det er så mange hensyn å ta, og samfunnet legger ikke til rette for dem. Jeg har blitt fortalt hele livet at jeg er lat fordi jeg aldri gjorde lekser. Men sannheten er at jeg hadde en mental byrde som gjorde det vanskelig å fokusere på noe som helst. En metafor som kan sette det i perspektiv

På lørdag fikk jeg tatt ut drenet som var satt igjen etter operasjonen for å suge ut blod og væske. Det var en 30 cm lang slange som var satt inn på høyresiden av brystet mitt, og som gikk under huden på tvers av brystkassen slik at den samlet alt som kom fra brystvorteområdet. Det tok ikke mer enn et sekund å få den dratt ut, og det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Men følelsen var ukomfortabel, og kunne minne om noe fra en "Aliens" film. Legeassistenten som tok ut drenet måtte åpne kompresjonsvesten min for å komme til, og da hadde jeg muligheten å se hvordan brystet mitt ser ut. Jeg valgte å la være, og så kun opp i taket, fordi jeg ikke følte meg klar enda. Det er mange ting som gjorde at jeg ikke følte meg klar. Først og fremst blir jeg ukomfortabel av blod og gørr, og jeg har hørt fra andre som har tatt samme operasjon at kroppen kan se horribel ut like etter operasjon. Jeg var redd nok fra før for å besvime på grunn av drenet; jeg trengte ikke dette i tillegg.