Innlegg

Vel gjennomført toppkirurgi

Bilde
I går opererte jeg vekk brystene. Det var et utrolig vanskelig valg å ta, men jeg tror likevel jeg valgte riktig.
Dagen før operasjonen snakket jeg med psykologen min for å få sortert tankene litt. Det kan virke som frykten jeg hadde for å gjennomføre er ganske naturlig, fordi det er snakk om en stor endring.
Venninnen min Ida hadde reist til Oslo for å være med meg, og det hjalp veldig å ha en avslappet person med meg. Hun hadde tatt med en gulrotkake som hun hadde bakt selv, som vi spiste kvelden før.
Før kirurgien Jeg møtte opp klokken 7:45 på klinikken, hvor jeg tok noen piller med en gang jeg kom. Jeg ble bedt om å gå på do og deretter kle av meg alt bortsett fra bokseren og ta på meg en morgenkåpe. Så satt jeg meg på en stol og ventet på kirurgen.
Kirurgen kom inn og snakket litt med meg, så tok han før-bilder av brystene mine foran en svart vegg. Deretter tegnet han med tusj slik at han viste hvor han skulle snitte.
Etterpå ble jeg vist inn til operasjonsrommet hvor jeg ble be…

Det ordner seg når man ber om hjelp

Bilde
Jeg ringte studieveileder og forklarte situasjonen min, sannsynligvis vil jeg få utsatt innleveringsfristen for fordypningsprosjektet på én måned. Alt jeg trenger å gjøre er å levere inn legeerklæring for kirurgien, samt avtale med veilederne for prosjektet.

Jeg ønsker så sterkt å kunne fullføre mastergraden på lik linje med alle andre. Jeg vet at dersom jeg venter et semester eller år ekstra på grunn av helsa, så kommer jeg til å føle et nederlag når alle vennene mine fullfører, og jeg fremdeles står igjen.

Men hvis jeg derimot fullfører i år, til tross for alle hindringer, så kommer jeg til å føle en utrolig mestring. Derfor skal jeg gi alt jeg har, fordi jeg tror det er verdt det.

Det er en uke etter operasjonen, og jeg er i utrolig god form i forhold til andre som har tatt samme operasjon. Sårene leger fint, og jeg går ikke en gang på smertestillende lengre. Etter hvert som brystet mitt begynner å se mindre grotesk ut vil jeg legge ut bilder av resultatet. Men foreløpig må dere kl…

Når transisjon går ut over skolen

Jeg har gjort så godt jeg kan for å ikke la skolegangen min påvirkes av transisjon. Mange transpersoner opplever nedsatt funksjonsevne pga byrden som følger av å være trans - både før og under transisjon. Dette kan føre til at en gjør det dårligere på jobb, skole og sosialt.

Alle behandlerne mine har virket imponert over at jeg er så oppegående. Jeg er i ferd med å fullføre en bra utdanning, har en god jobb og gode venner. Det er sant at noen er heldigere enn andre, og det skal sies at jeg har hatt et godt utgangspunkt for en bra transisjon og et godt liv etterpå.

Men jeg skal ikke lyve, livet har ikke bare vært enkelt. Å være trans er som å leve livet på hard-mode. Alt blir litt tyngre fordi det er så mange hensyn å ta, og samfunnet legger ikke til rette for dem. Jeg har blitt fortalt hele livet at jeg er lat fordi jeg aldri gjorde lekser. Men sannheten er at jeg hadde en mental byrde som gjorde det vanskelig å fokusere på noe som helst.

En metafor som kan sette det i perspektiv er a…

I dag så jeg brystet mitt for første gang

På lørdag fikk jeg tatt ut drenet som var satt igjen etter operasjonen for å suge ut blod og væske. Det var en 30 cm lang slange som var satt inn på høyresiden av brystet mitt, og som gikk under huden på tvers av brystkassen slik at den samlet alt som kom fra brystvorteområdet. Det tok ikke mer enn et sekund å få den dratt ut, og det gjorde ikke vondt i det hele tatt. Men følelsen var ukomfortabel, og kunne minne om noe fra en "Aliens" film.
Legeassistenten som tok ut drenet måtte åpne kompresjonsvesten min for å komme til, og da hadde jeg muligheten å se hvordan brystet mitt ser ut. Jeg valgte å la være, og så kun opp i taket, fordi jeg ikke følte meg klar enda.
Det er mange ting som gjorde at jeg ikke følte meg klar. Først og fremst blir jeg ukomfortabel av blod og gørr, og jeg har hørt fra andre som har tatt samme operasjon at kroppen kan se horribel ut like etter operasjon. Jeg var redd nok fra før for å besvime på grunn av drenet; jeg trengte ikke dette i tillegg.
I til…

Hjernen glemmer smerte alt for lett

Det spiller ingen rolle hvor sikker en er på seg selv og sin identitet; når en stilles fremfor et vanskelig valg vil de fleste tenke seg om to ganger. Å starte transisjon har vært det vanskeligste valget jeg noen sinne har tatt, og det er det fremdeles.

For et år siden startet jeg transisjonen min, og det har vært en slitsom, vanskelig og - noen ganger - fin prosess.

Det første valget jeg tok var å komme ut av skapet. Deretter kom valget om jeg ville ta hormonbehandling. Denne perioden var både vond og vanskelig, men i ettertid er jeg glad for at jeg gjennomførte. Etter det har livet gått relativt som normalt, frem til et par dager siden.

Det neste valget som står foran meg er valget om å ta toppkirurgi - det vil si å fjerne brystene. For flere grunner har dette vært et utrolig vanskelig valg, selv om det er noe jeg har hatt lyst på. Brystene har stort sett bare vært til bry, så hvorfor er det så skremmende å fjerne dem?

Først og fremst er det skremmende å fjerne en del av kroppen som…

Rikshospitalet - Nye retningslinjer for behandling

I går hadde jeg min første time hos Rikshospitalet (NBTS), og jeg må innrømme at jeg sitter med et bedre inntrykk enn jeg hadde forventet. Etter alt det negative jeg har lest og hørt om riksens praksis, så tror jeg at de faktisk er på forbedringens vei.


Gammel praksis på vei ut
Nylig har det blitt vedtatt nye retningslinjer for behandling av transkjønnede, og dermed er mye av den gamle praksisen på vei ut. 
NBTS NBTS står for "Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme", og har frem til nå vært den eneste offentlige behandlingstjenesten for personer med kjønnsinkongruens. Her er det to ting som skurrer: for det første er den nasjonale behandlingstjenesten den eneste i Norge; for det andre er ordet "transseksualisme" et utdatert begrep som er feil å bruke. Begge disse tingene skal endres, som er kjempegode nyheter.
Regionale behandlingstjenester For de fleste andre diagnoser er det vanlig at pasienten først henvises til sin lokale behandlingstjeneste. Dersom …

[Før- og etter bilde] Noen ting forandrer seg aldri

Bilde
For omtrent 5-6 år siden tok jeg og søsteren min en berg- og dalbane på Tusenfryd. Denne sommeren dro vi til Liseberg. Det er nye tider, men noen ting forandrer seg aldri!

Toppkirurgi (Del 3)

Bilde
Nå har jeg fått dato for toppkirurgi!

Den 25. september kl 8:00 har jeg fått avtale hos Aviva helse i Oslo for å klippe av nippelsvulstene en gang for alle.

Kirurgien skal gjennomføres i to omganger. Den første 25. september, og den andre ved et senere tidspunkt for å korrigere. Første omgang koster meg 41 000 kr, og jeg fikk vite at andre runde vil koste meg noen tusen ekstra.

Det vil da ha gått 11 måneder fra jeg startet på testosteron til jeg tar toppkirurgi. Jeg er glad for at det har gått såpass lang tid, fordi overkroppen min har forandret seg mye det siste året.

Jeg har ikke tatt før- og etter-bilder av overkroppen, så i stedet har jeg tatt bilde av min første og siste binder (et plagg jeg har brukt for å komprimere overkroppen). Etter et år med trening og 10 mnd med testo har jeg gått opp i størrelse fra S til 2XL.

< Toppkirurgi (Del 2)

Plutselig uten testosteron

Å være uten testosteron er det mest skremmende jeg har opplevd siden jeg startet transisjon. Etter alt jeg måtte gjennomgå for å komme dit jeg var kommet var det forferdelig å kjenne at ting begynte å gå tilbake slik det var før.

Ny behandling i Norge Nylig gikk jeg fra å selv-injisere en liten mengde T en gang i uka, til den Norske behandlingsmetoden som er å få injisert en stor mengde i rumpemuskelen hver 12. uke.

Den nye behandlingstypen fungerer stort sett greit dersom du starter fra null, men for meg som allerede har et stabilt nivå av T blir det litt annerledes.

Nebido Den nye typen T heter Nebido, som er et langtidsvirkende testosteron med en halveringstid på 20-30 dager. Den bruker lang tid på å bygge seg opp og stabilisere T-nivået i kroppen, men holder nivået stabilt etter en stund på behandlingen.

Tidligere har jeg gått på testosteron cypionat, som er et mer kortidsvirkende testosteron med halveringstid på 8 dager.

Testosteronnivået stupte Den samme dagen jeg startet på Neb…

Toppkirurgi (Del 2)

På onsdag dro jeg til konsultasjon for brystfjerning hos en privat klinikk som psykologen min hadde anbefalt. Her snakket jeg meg kirurgen som virket svært erfaren med behandling av transpersoner, og han forklarte meg nøyaktig hvor korrupt behandlingssystemet for transpersoner faktisk er.

Dette innlegget er en fortsettelse på Toppkirurgi (Del 1)
Enerett til behandling Rikshospitalets historikk er ganske stygg. Frem til nå ville Riksen avvise kjønnsbekreftende behandling til enhver som allerede hadde påbegynt behandling et annet sted. Nylig ble det fastslått at dette faktisk ikke er lovlig, og at de er nødt til å behandle også dem som har startet behandlingen sin et annet sted.
Likevel hevder de at de har enerett på kjønnsbekreftende behandling i Norge, og går til søksmål mot enhver som tilbyr kjønnsbekreftende behandling privat. Av denne grunn har jeg valgt å ikke navngi noen av behandlerne mine i denne bloggen.
Ingen juridisk grunnlag Riksen har tidligere gått etter både kirurgen, psy…

Hormonbehandling i Norge (Del 2)

< Hormonbehandling i Norge (Del 1) Nå har jeg startet hormonbehandling hos en norsk privatpraktiserende allmennlege. Målet er fremdeles Rikshospitalet, men på grunn av deres lange ventetid har jeg vært nødt til å finne andre måter å fortsette hormonbehandlingen som jeg påbegynte i USA. I denne artikkelen vil jeg beskrive hvordan jeg gikk frem for å starte behandlingen kun noen uker etter at jeg kom hjem.

Harry Benjamin Ressurssenter Det første jeg gjorde var å ta kontakt med HBRS over mail. Her ble jeg anbefalt å ta kontakt med en av deres psykologer som er kjent med systemet. Denne psykologen kunne stille "diagnosen transseksualisme", og dermed henvise meg til både Rikshospitalet og en privat lege.
(Merk at jeg skriver ordet "diagnosen transseksualisme" med anførselstegn, fordi både ordet transseksualisme og det faktum at det er en diagnose er helt skrudd. Det er unødvendig å sykeliggjøre noe kun fordi det er i mindretall.)
Ingen fripass Til tross for at jeg al…

Muskler!

Bilde
Jeg tar jevnlig bilder for å loggføre fremgangen min. Etter 8 måneder på testosteron og et år med styrketrening kan jeg endelig si at jeg begynner å se resultater. Jeg har lagt på meg omtrent 10 kg, hvorav noe er fett men mesteparten er muskler. Kroppsfasongen min er maskulin nok til at jeg passerer fullstendig.
Målet har vært å trene 5 ganger i uka, hvor 3 av dagene består av tung styrke og lett kardio, og 2 av dagene består av mye kardio og lett styrke. Jeg sier mål fordi jeg de fleste ukene ikke har nådd 5 dager med trening, men kanskje 3 eller 4. Likevel er det viktig å ikke gi seg, og heller tenke at det tar tid å etablere en rutine.

Toppkirurgi (Del 1)

Bilde
Etter samtale med en psykolog for å henvise meg til behandling hos Rikshospitalet fikk jeg vite at ventetiden for å få dekket toppkirurgi er svært lang. Hvis det tar 6-8 måneder å starte hormonbehandling, så kan det ta opp til flere år før jeg får noen som helst kirurgi. En slik lang ventetid er ikke aktuell for meg. Ikke bare mister jeg flere år av livet mitt til venting, men sannsynligvis vil jeg også pådra meg permanente ryggskader fra å komprimere brystpartiet. I tillegg er resultatene deres middelmådige på sitt beste, og i verste fall dårlige og svært synlige.

Derfor vender jeg meg heller mot private tilbud, som ikke bare kan tilby meg kirurgi i nærmere fremtid, men også potensial for bedre resultater.

Dessverre vil privat kirurgi koste meg dyrt. Nøyaktig hvor mye det vil koste avhenger av hvilken klinikk jeg henvender meg til og hvilken prosedyre jeg gjennomgår. Prosedyrene som gir mer naturlige resultater vil koste meg mer. Etter en del leting på nett kan jeg anslå at prisen vi…

Fortsatt i forandring

Bilde
Den første perioden på hormoner var utrolig tung, og det føltes ut som det tok all verdens tid før jeg så marginalt med fremgang. Jeg gransket meg i speilet daglig etter noen forandring, dessverre til liten nytte. 
Etter at jeg kom i stemmeskiftet og begynte å passere, så kunne det av og til virke som jeg var ferdig med å se forandringer. Etter omtrent 4 måneder sluttet jeg derfor litt å se etter.
Nå har jeg gått på hormoner i 8 måneder, og har lagt merke til at kroppen min fremdeles er i forandring. Jeg legger fremdeles på meg muskler, stemmen har blitt dypere og mer stabil, og ansiktet mitt tar sakte men sikkert form.
Stemmen min har blitt veldig dyp, også til å være mannestemme. Voice Pitch Analyzer registrerte den laveste enden av stemmeleiet mitt til å være utenfor den normale skalaen.
Å se disse forandringene har vært en god påminnelse om at transisjon er et langtidsprosjekt, og at det tar gjerne 5-7 år før man fullstendig slutter å se forandringer. Ting tar tid, og det er vikti…

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Det finnes lite litteratur om hvordan en får kjønnsbekreftende behandling i Norge. Derfor lager jeg nå en rekke artikler basert på det jeg selv har lært, som forhåpentligvis kan være til hjelp for andre. Frem til nå har jeg ikke startet noen behandling, men jeg har navigert en del ressurser, litteratur og hatt en samtale med en psykolog som kjenner systemet, og her er det jeg har lært så langt.
Rikshospitalet I Norge er det kun én instans som har autoritet på kjønnsbekreftende behandling, og det er Rikshospitalet. Dessverre er de kritisert for sin gammeldagse praksis og unødvendige krav. Veldig mange blir nektet behandling, men det finnes likevel alternativer.
Diagnose For å få behandling ved Rikshospitalet er det et krav å ha diagnosen transseksualisme, som i seg selv er svært utdatert. WHO har fastslått at det å være trans ikke er en lidelse, derfor er det feil å sykeliggjøre det ved å gi det en diagnose. Navnet i seg selv er også feilledende, da kjønn ikke har noe med seksualisme

"Reiser du alene?"

For noen dager siden reiste jeg hjem til Norge fra Los Angeles, og utvekslingsåret mitt er nå over. Det er litt trist å forlate LA, og jeg kommer til å savne vennene mine som bor der.

Reisen hjemover gikk bra, men livet som Levi er en endeløs kilde til blogginnlegg, og dette var ikke et unntak. Jeg skulle gjennom sikkerhetskontrollen ved flyplassen i Los Angeles, og da jeg var på tur gjennom scanneren ble jeg stoppet av en mannlig vekter i midten av 20-årene, og samtalen gikk som følger:

"Reiser du alene?"
"Ja" svarte jeg, "hvorfor spør du?"
Mannen stoppet opp i et sekund før han svarte.
"Hvor gammel er du?"
"Jeg er 23."
"Åja, haha. Jeg trodde du var 12. Jeg skulle spørre om du ville ha hjelp av en voksen"
Jeg blir vist inn i scanneren.
"Det hører jeg ofte."
Jeg gikk ut av scanneren og mannen smiler til meg.
"Ha en fin dag, lille venn!"

Ser ut som dette er livet mitt nå.

Nytt pass!

Bilde
Det nye passet mitt kom i posten i dag. Nå har jeg endelig fysisk bevis på at jeg er en voksen! Jeg kan endelig kjøpe alkohol igjen! 😃


Hvordan testosteron påvirker følelser

En skulle tro at menn viser et smalere emosjonelt spektrum enn kvinner fordi det kreves av den mannlige sosiale kjønnsrollen, men jeg er overbevist om at hormoner som østrogen og testosteron kan ha noe med saken å gjøre.

Mer stabilt humør Etter over et halvår på testosteron har jeg blitt følelsesmessig flatet ut. Før behandlingen hadde jeg en del humørsvingninger, og det kan nok sies at jeg var litt humørsyk til tider. Nå har jeg samme humør omtrent hele tiden.
Jeg skal innrømme at mindre dysfori har spilt en stor rolle for meg akkurat her. Likevel, etter at den kvinnelige syklusen min stoppet opp, så har jeg hatt ganske stabile hormonnivåer hele tiden. Dette tror jeg også har hatt betydning.
Kan ikke gråte Jeg tror jeg fullstendig har mistet evnen til å gråte, i det minste av emosjonelle årsaker. Tidligere kunne jeg komme hjem etter en lang og dårlig dag og bare sette meg i senga og gråte. Nå er gråting helt umulig.
Vanskeligere å formidle følelser Dette høres kanskje helt merkelig u…

Lei av at følsomme snøfnugg blir krenka

Her lever jeg livet som vanlig, gjør ting som Levi gjør, uten å plage noen. Likevel møter jeg stadig noen ekstra følsomme, spesielle snøfnugg som føler seg fornærmet av kjønnet mitt og/eller min seksuelle legning.

De er alltid rævsår og gnager om ting slik som "du må være født med penis for å være mann", "slutt å lemleste kroppen din og vær en kvinne slik det var meningen" og min favoritt så langt: "transer invaderer kjønnene våre"! Hvem pisssa i frokosten din, Kjell? Ingen skal invadere kjønnet ditt. Ro ned.

Sting-Operation

Nå kom jeg nettopp hjem fra San Francisco hvor jeg hadde en time hos det norske generalkonsulatet for nytt pass. Siden jeg først skulle reise så langt gjorde jeg det like gjerne til en liten ferietur sammen med to venner.

Pass-problem løst Tidligere har jeg klaget over at jeg ikke blir trodd når jeg viser passet mitt som ID, siden passbildet ikke ligner på meg. På visumbildet, derimot, har jeg i det minste kort hår og kan passere som gutt, men jeg visste ikke før nå at jeg kunne bruke det som gyldig ID. Det ingen som stiller spørsmål om ID'en min lengre, men nå har jeg begynt å møte på helt andre problemer.

Ser 10 år yngre ut Jeg ser ut som en 12-åring. Kanskje 15 på en god dag. Jeg er rund i kinnene på grunn av hormonbehandlingen, og har ett eneste skjegghår på haken. For en mann har jeg lite muskler, omtrent like mye som en gutt før puberteten. Dette plager meg lite, men det byr på en del praktiske problemer.

For hver eneste bar jeg går inn på, så kjenner jeg skepsisen til barte…

Tre uker uten bank ID

Etter å ha mistet tilgang til alle instanser som bruker Bank ID ringte jeg til banken min for å spørre hva jeg måtte gjøre for å få tilgangen tilbake. Damen på telefonen forklarte at det kan ta opp til tre uker før Bank ID'en knyttes mot mitt nye personnummer.

Timingen kunne ikke vært verre, fordi det nærmer seg fristen for å velge fordypningsemne for femteåret av studiet og jeg får ikke logget inn på mine sider.

Så dette er et lite memo til alle som planlegger å endre juridisk kjønn: forbered deg på å miste identiteten din i noen ukers tid.

Nå er jeg lovlig mann

Forrige uke ble mitt juridiske kjønn endret til mann, som også innebærer nytt fødselsnummer. Ikke visste jeg at jeg kom til å miste tilgang til alle instanser som bruker mitt fødselsnummer som pålogging, slik som ID Porten og Bank ID. Nå må jeg selv ta kontakt med alle disse instansene for å få tilgangen tilbake.

Neste uke har jeg fått time hos Det Norske Generalkonsulatet i San Francisco for å hente ut nytt pass. Her er det mye som må gjøres i forkant, slik som å skrive ut alle nødvendige dokumenter, fylle søknad om nytt pass, skaffe en "money order" for betaling og kjøpe forhåndsbetalt konvolutt slik at de kan sende passet tilbake til meg.

Heldigvis er bussturen til San Francisco billig, jeg har gratis boplass og venner jeg kan henge med, så turen blir mer som en ferietur hvor jeg tilfeldigvis også har et ærend.

[Video] Nesten 6 måneder på T

Bilde

Clocking - Jeg ser at du er trans

Dilemma Da jeg var på byen forrige søndag ble jeg snakket til av ei dame som overrumplet meg med sin støtte for transpersoner. Det er vel og bra at hun er en alliert, men det påvirket humøret mitt resten av kvelden. Det var rett og slett litt påtrengende.

Etter litt småprat spurte hun meg hvilke pronomen jeg bruker, som i seg selv ikke er negativt, men både typen hennes og vennen min hadde brukt han-pronomen om meg så langt i samtalen. Fra konteksten mener jeg selv det var åpenbart hvilke pronomen jeg bruker, og jeg fikk inntrykk av at hun var mest interessert i å vise meg hvor progressiv hun selv var ved å spørre.

Etterpå begynte hun å snakke om at hun er lærer for mange trans studenter, og snakket videre om trans-relaterte ting uten at jeg selv hadde tatt opp temaet.

Jeg er ikke sint på henne, for hun mente det sikkert godt. Likevel gikk jeg fra samtalen med et negativt inntrykk og ville bare bort fra kvinnen snarest mulig.

Hva er clocking? Det engelske begrepet clocking betyr å le…

Toppkirurgi - fjerning av bryst

Bilde
Etter 5 måneder på testosteron føler jeg nå det er på tide å starte prosessen av å få gjennomført toppkirurgi - altså å operere vekk brystvev for å få flat brystkasse.

Hva er toppkirurgi? Toppkirurgi er et klengenavn for kirurgi i brystområdet; enten for å forstørre brystene hos kvinner, eller for å fjerne brystvev hos menn. På norsk kalles det gjerne også brystreduksjon, men i trans-miljøet brukes begrepet toppkirurgi da en slik feminin betegnelse kan vekke dysfori.
Hvordan gjør de det? Det finnes mange forskjellige teknikker for toppkirurgi hos menn, og hvilke som egner seg best varierer fra person til person. En med stort brystområde krever en annen tilnærming enn en som har mindre bryst.
Double-incision Metoden som brukes aller mest har det engelske navnet double-incision top surgery, eller bilateral mastectomy, og egner seg best for de som har medium- til store bryst.
Kirurgen lager to snitt på undersiden av og langs brystmuskelen. Huden trekkes tilbake, brystvevet fjernes, og i …

Storebror

På starten av dette semesteret flyttet jeg inn i et nytt kollektiv som i tillegg til meg består av to trans menn og to homofile cis menn. Det har vært fint å omgås andre skeive; det gir meg større rom for å være meg selv, og jeg kan lære mye fra denne gjengen.

De to guttene som er trans er begge yngre enn meg og er i prosessen av å starte hormonbehandlingen sin. Selv om min egen fremgang bare er "a drop in the bucket" som amerikanerne liker å si, så har jeg likevel kommet lengre enn dem og har derfor tatt på meg en slags rolle som storebror.
Jeg vet selv hvor skummelt alt var i begynnelsen, og da jeg startet var jeg helt alene om det og måtte finne ut av alt på egenhånd. Jeg brukte mye tid og energi på å finne ut hvilke klær jeg kan bruke for å passere best mulig, og det tok tid før jeg ble trygg på å sette injeksjoner på meg selv. Hvis jeg kan gjøre det litt enklere for noen andre, så føler jeg at det er verdt det.
Så er det litt greit å ha noen som kan arve alle klærne jeg…

Sitat av Jim Carrey

Jeg gikk gjennom noen notater på telefonen min, og kom over et notat jeg skrev for en stund siden da jeg fremdeles var i prosessen av å finne meg selv. Dokumentaren Jim & Andy: The Great Beyond hadde nettopp kommet ut på Netflix, og her hadde Jim Carrey et sitat som traff meg veldig godt:

"At some point, when you create yourself to make it, you're going to have to either let that creation go, and take a chance on being loved or hated for who you really are. Or you're gonna have to kill who you really are, and fall into your grave grasping onto a character that you never were."

- Jim Carrey

Nå går jeg under radaren

Dersom du vil fortsette å følge transisjonen min i sosiale medier kan du følge Coconuts_and_lime på facebook eller @coconuts_and_lime på instagram.

Jeg håper alle mine blogglesere ser denne artikkelen, da jeg er nødt til å be deg om en tjeneste. Takk for at du følger bloggen min og har interesse i transisjonen min. Jeg kommer til å fortsette med blogging, men fra nå av ønsker jeg å være noe mer diskret om min status som transkjønnet, og jeg hadde satt stor pris på dersom du respekterer dette.

Stealth I det amerikanske trans-samfunnet har de et begrep som heter å "go stealth", som på norsk betyr å gå "under radaren" med sin status som transkjønnet. Svært mange trans menn er stealth fordi testosteron endrer nok til at det ikke nødvendigvis er synlig at en er trans.

Hvorfor være stealth Det høres nok litt rart ut at jeg, som blogger detaljert og høylytt om min transisjon, ønsker å holde min status som transkjønnet for meg selv, men tillat meg å forklare.
Da jeg først …

Perfekt

Noe positivt med å treffe bunnen er at du får et helt nytt perspektiv og innser at det er ikke så verst midt på treet likevel. Alt trenger ikke være perfekt for å ha det bra, og jaget etter perfekt kommer til å trekke deg lengre ned mot bunnen.
Omstendighetene rundt oppveksten min lærte meg at jeg burde skamme meg over hvem jeg er og heller strebe etter å være mer lik resten av samfunnet. Det etterlot meg med en frykt for å skille meg ut eller å ha feil.
Jeg skjønner nå at alt det der ikke er så jævla nøye.

Perfekt gav meg ikke annet enn angst, spiseforstyrrelser og selvmordstanker. Slik jeg ser det kan perfekt ete en pikk.

Hils på min nye frisør: meg!

Bilde
Da jeg klippet meg hos frisør før i tiden betalte jeg 800 kr for en dameklipp omtrent tre ganger i året. Jeg var misunnelig på de som kun måtte betalte 450 kr for en herreklipp, men lite visste jeg da hvor ofte kort hår må vedlikeholdes. Jeg gror under hvis jeg ikke klipper meg en gang i måneden, og har umulig råd til å betale 450 kr hver gang!
I stedet bestemte jeg meg for å ta saksa fatt selv. Jeg bestilte meg et hårklippesett fra Amazon.com med trimmer, saks og kam. Så så jeg noen videoer på YouTube og hoppet rett i det.
Resultatet ble helt ok. Jeg har aldri klippet hår før, så jeg trenger mer trening før det blir noe å skryte av. Likevel vil jeg si at det ble akseptabelt og det er ingen som kommer til å stirre på meg på gata på grunn av frisyren min.



Tisse-ninja

Det kjennes godt at jeg passerer som gutt for tiden, men det kommer med både fordeler og ulemper. Utseendemessig er jeg svært androgyn, så det hender en og annen gang at noen feiltolker meg for å være kvinne. Jeg lar ikke dette bry meg, men sånn rent praktisk kan det gjøre ting vanskelig når jeg må bruke offentlige toaletter.

Guttedo eller jentedo? Med den dype stemmen min er det ikke lengre et alternativ å bruke jentedoen. Jeg tror jenter vil føle seg mer utrygg dersom en gutt spaserer inn i jentedoen, enn det gutter ville blitt dersom det var motsatt. Så valget burde vell være enkelt? Haha, neida.
På offentlige steder hvor ingen kjenner meg har jeg brukt guttedoen uten å få problemer. Det er ingen som glor på meg der inne fordi folk er der for å gjøre sitt i fred og gå ut igjen. Null øyekontakt virker som en uskreven regel. Det samme kan ikke sies om jentedoen, hvor jeg risikerer å bli konfrontert hvis noen føler jeg ikke hører til der inne.
På skolen, derimot, går det folk som kjen…

"Can I help you, babe?"

Jeg dro innom postkontoret i Alhambra for å sende av gårde søknaden om å endre juridisk kjønn, og da jeg kom frem hendte noe latterlig og litt komisk.

Klokken var omtrent midt på dagen og det var to unge damer foran og en mann bak meg i køen. Mannen som jobbet i skranken var minst 50, skallet og hadde en asiatisk aksent; da han ekspederte damene var det tydelig at han prøvde å være morsom i en flørtende tone. Damene fniste og han virket svært fornøyd etter at de dro.

Da det ble min tur holdt han den samme flørtende tonen mot meg, og ropte høyt "can I help you, babe?". Jeg passerer som mann mesteparten av tiden, men noen dager hvor jeg er ekstra rund i ansiktet og når håret har grodd litt for langt så er det en og annen som feiltolker meg for å være kvinne før de hører meg snakke.

Før i tiden ville jeg rykket til og gjort meg liten for å unngå oppmerksomhet, men etter månedsvis med transisjon har jeg gått tom for faener å gi. I stedet trakk jeg frem min dypeste, mest maskulin…

Jeg skulle lage en video om å sette injeksjoner

Bilde
Jeg satt meg ned med webkameraet for å lage en video om å sette injeksjoner, men jeg var så flink at jeg trykket på pause når jeg skulle gjøre opptak, og trykket på opptak når jeg skulle sette på pause. Resultatet ble en 7 minutter lang video hvor jeg ikke sier noe som helst, men sitter og tenker på hva jeg skal si mens jeg fikser meg på håret og peller meg i nesa.

Stemmeskiftet

Bilde
Nå virker det som at hver gang jeg snakker med noen jeg ikke har sett på lenge så får jeg alltid høre at stemmen min har blitt så mye dypere siden sist. Den har blitt så dyp nå at det er aldri noen som feiltolker meg for å være kvinne lengre, og jeg tror snart jeg er på det punktet hvor stemmen slutter å bli dypere, men heller begynner å stabilisere seg der den er.

Det er utrolig varierende hvordan stemmeskiftet skjer hos forskjellige trans menn, og jeg har sett tilfeller hvor folk har gått på testosteron i flere år før de fikk en ordentlig dyp stemme, mens noen får det aldri i det hele tatt. Svært mange trenger stemmetrening for å høres ut som en gutt.

Jeg, derimot, har sluppet unna alt det, og for det føler jeg meg utrolig heldig. Ikke bare fikk jeg dyp nok stemme til å bli tolket som gutt etter 2-3 måneder, men allerede etter 4 måneder har jeg fått en skikkelig mannestemme!

Det er vanskelig for meg å høre forskjellene når jeg snakker, derfor har jeg regelmessig brukt Voice Pitch An…

4 måneder på testosteron - Før og etter

Bilde
Nå har jeg nettopp nådd 4 måneder på testosteron, og jeg har kommet så langt at jeg begynner å se litt forskjeller på kroppen. Nå er jeg fremdeles langt fra målet mitt, men jeg synes likevel det er ok å dokumentere endringer underveis også. Jeg trener støtt og stadig for å få kroppen jeg ønsker meg, og nærmer meg sakte men sikkert.

Jeg har hatt en del fettredistribusjon i tillegg til litt muskelvekst, så nå begynner overkroppen å bli omtrent like bred som underkroppen. Jeg har lagt litt på meg i ansiktet og på magen, noe som egentlig gjør meg lite fordi brystene, lårene og baken begynner gradvis å bli mindre.

Forskjellen er ikke kjempestor, men det er viktig å huske at også for cis menn tar det tid å bygge muskler. Da jeg startet hadde jeg omtrent ikke muskler i overkroppen, så jeg føler jeg har kommet langt siden da.


Tvil og bedragersyndrom - Del 2

Bilde
Dette innlegget er en fortsettelse på artikkelen jeg skrev om tvil og bedragersyndrom, men jeg ønsker her å skrive mer om mine personlige opplevelser.

Dysfori vs. tvil Jeg nevnte i den forrige artikkelen at det er vanlig å leve i en syklus av tvil før en starter transisjon. Dette skyldes at drivkraften bak ønsket om å transisjonere ligger gjerne i dysforien en kjenner for sitt kroppslige kjønn. Dysfori er derfor en av hovedsymptomene for å stille diagnosen transseksualisme.
Dersom dysforien forsvinner er det ikke lengre en like sterk drivkraft for å transisjonere, og da kan det være vanskelig å være sikker på at det en gjør er riktig. Så snart dysforien min har lettet har jeg tatt meg selv i å tenke at "jeg har jo ikke dysfori, så hvorfor gjør jeg dette?". Hjernen er et merkelig organ, og den er veldig flink til å glemme smerte.
Samsvarer med hormonsyklus Jeg er på en ukentlig hormonsyklus hvor testosteronnivået mitt er lavest dagen før til dagen etter jeg tar testosteronspr…

Tvil og bedragersyndrom

Et fenomen jeg lenge har hatt lyst til å skrive om er opplevelsen av impostor syndrom, eller bedragersyndrom på norsk. Dersom kjønnsdysfori settes til side er det aspekter ved transisjon som er krevende både mentalt og fysisk, som jeg etter introspeksjon og samtale med andre transpersoner har begynt å kjenne igjen mønstre av.

Bedragersyndrom Bedragersyndrom er et psykologisk fenomen hvor en tviler på sin egen legitimitet og føler seg som en bedrager for det som har gått bra i ens egen situasjon. En suksessfull person kan ha indre tanker om at hen kun har "vært heldig" med sin suksess og sitte med en frykt for å bli avslørt for å ikke være like dyktig som hen fremstår. Denne følelsen kan en sitte med til tross for alle deres prestasjoner og bevis som sier det motsatte Vanlig hos transpersoner Dette skoleåret har jeg tilbragt mye tid med andre transpersoner, både i person og over nettet. Jeg føler at jeg styrkes av å forstå meg selv, og liker derfor å lære om andre menneskers …

Jeg har byttet bloggplatform til Blogspot

Etter mye surr med blogg.no sin platform har jeg nå byttet til blogspot sin platform siden jeg her har større frihet til å redigere html-kodene selv.

Dette innebærer at bloggen har fått en ny nettadresse: http://transmannenlevi.blogspot.com

Bloggen er fremdeles under utvikling og jeg ville satt stor pris på om du sier i fra hvis du opplever noen feil! Gjerne ta kontakt via mail eller kommenter i dette innlegget.

Når navnebytte blir trøblete

Ukomfortabelt å bli kalt feil navn Omtrent 99% av livet mitt så langt har jeg blitt omtalt med mitt gamle navn uten at det har føltes som noe problem for meg; men etter at jeg kom ut av skapet og uttrykte et ønske om å bruke mitt nåværende navn så er det noe ved det å bli omtalt med det gamle navnet mitt som føles grunnleggende feil og som rett og slett gjør meg ukomfortabel.
Etter litt refleksjon over hvorfor dette plager meg slik når det ikke har plaget meg i fortiden så kom jeg frem til at det er ikke navnet i seg selv som stikker, men betydningen av det. Jeg tolker det som at personen fremdeles leser meg som kvinne, og dette gjør vondt da jeg jobber på heltid for å visuelt fremstå mer som en mann. Det fører meg inn i en spiral av selvkritikk som utløser dysfori som igjen fører til mer selvkritikk. Jeg dyttes mentalt over ende, og blir nødt til å jobbe med meg selv for å karre meg på bena igjen.
Nå setter jeg det litt på spissen, for hvordan jeg reagerer handler også mye om kontek…

Nå heter jeg offisielt Levi

Bilde
Kleint med gammel ID Jeg har lenge hatt lyst til å endre navnet mitt, men har alltid sagt til meg selv at det er best å vente til jeg kommer hjem til Norge slik at det ikke påvirker oppholdet mitt i Los Angeles. Amerikanerne er veldig strenge på visum og dokumentasjon av utlendinger, så jeg har utsatt endringen fordi jeg var redd det skulle påvirke visumet mitt. Ikke trodde jeg at jeg så særlig annerledes ut, heller. I mine egne øyne passerer jeg ikke, og derfor tenkte jeg det ville gå greit å bruke den gamle ID'en enn så lenge.
Om folk så at det var meg eller ikke endte med å ikke bety så mye likevel, for hver gang jeg har måttet vise legitimasjon har jeg følt på angst. Det kjennes rett og slett ikke bra ut, fordi personen på ID'en er ikke meg. Personene som ser det gamle navnet mitt og et bilde av slik jeg så ut før tenker kanskje sitt, uten at jeg får mulighet til å forklare meg.

Prosessen Jeg tok kontakt med en koordinator på den amerikanske skolen som jeg går på og spurt…