Nå heter jeg offisielt Levi

Kleint med gammel ID

Jeg har lenge hatt lyst til å endre navnet mitt, men har alltid sagt til meg selv at det er best å vente til jeg kommer hjem til Norge slik at det ikke påvirker oppholdet mitt i Los Angeles. Amerikanerne er veldig strenge på visum og dokumentasjon av utlendinger, så jeg har utsatt endringen fordi jeg var redd det skulle påvirke visumet mitt. Ikke trodde jeg at jeg så særlig annerledes ut, heller. I mine egne øyne passerer jeg ikke, og derfor tenkte jeg det ville gå greit å bruke den gamle ID'en enn så lenge.
Om folk så at det var meg eller ikke endte med å ikke bety så mye likevel, for hver gang jeg har måttet vise legitimasjon har jeg følt på angst. Det kjennes rett og slett ikke bra ut, fordi personen på ID'en er ikke meg. Personene som ser det gamle navnet mitt og et bilde av slik jeg så ut før tenker kanskje sitt, uten at jeg får mulighet til å forklare meg.

Prosessen

Jeg tok kontakt med en koordinator på den amerikanske skolen som jeg går på og spurte om det ville være et problem dersom jeg skulle bytte juridisk navn og kjønn mens jeg bor her. Hun forklarte til meg at så lenge jeg henter ut et nytt pass og viser all nødvendig dokumentasjon så burde det ikke være noe problem. Så da hoppet jeg rett i det.

Endring av kjønn tar lengre tid enn navn

Kort tid etterpå begynte jeg å se på søknadsprosessen for endring av navn og juridisk kjønn. Søknaden for navnendring sendte jeg umiddelbart inn elektronisk, men søknaden for kjønn er noe lengre; først må jeg sende en melding til Skatteetaten hvor jeg forklarer at jeg ønsker å endre juridisk kjønn, noe som jeg nå har gjort. Deretter kommer de til å sende en søknadsblankett via post til min folkeregistrerte adresse, som min mor blir nødt til å videresende til meg her i USA når den kommer. Når den er fylt ut må jeg sende den via post tilbake til Norge, etterpå er det noen ukers ventetid før kjønnet mitt er endret.

Gammel ID inntil videre

Dersom jeg vil ha ny ID blir jeg nødt til å reise til det norske konsulatet i San Francisco for å hente ut et nytt pass. Denne turen kommer til å bli lang og kostbar, så derfor venter jeg med det frem til jeg har endret mitt juridiske kjønn også, slik at jeg slipper å hente ut pass to ganger.

Kan bli et problem

Ironisk nok, samme dag som jeg fikk gjennom navnendringen hendte det noe validerende men samtidig ganske flaut da jeg tro til apoteket for å hente ut en resept. Det viste seg at ikke bare passerer jeg, men jeg passerer mye bedre enn jeg trodde.
Å hente ut resepten min gikk nesten helt smertefritt; jeg mistenker at mannen i kassa var homofil/skeiv (ikke spør meg hvorfor). Da jeg viste passet mitt som legitimasjon senket han stemmen og spurte om mitt navn var det som stod i passet. Da jeg sa ja svarte han bare "ok, I gotcha". Jeg stusset litt på måten han sa det på, men fikk ingen problemer så jeg betalte for meg og gikk videre.
I USA er det vanlig at apotekene befinner seg i samme bygning som en matbutikk, og siden jeg var fri for alko tenkte jeg at jeg skulle fylle på lageret mens jeg først var ute. Jeg fant meg en billig bourbon og ei pakke dopapir, så gikk jeg til kassa for å betale for meg. Mannen i kassa var i 20-årene, omtrent like gammel som meg vil jeg gjette, og virket pratsom og hyggelig.
Da jeg viste legitimasjon forklarte jeg at det var et norsk pass og at vi i Norge skriver fødselsdato i en annen rekkefølge enn de gjør i USA. Mannen spurte en annen ansatt om butikken godtok norske pass, og den ansatte sa ja. Så ble han stille et par sekunder og forteller meg at han ikke kan godta det likevel! Han sa "det er ikke sjans i havet at dette er deg". Jeg prøvde å forklare hvilken situasjon jeg befinner meg i for øyeblikket, og at jeg ikke har fått en ny ID enda. Han svarte meg at det blir jeg nødt til å gjøre, fordi han dessverre ikke kan selge meg alkohol.
Dette hadde jeg absolutt ikke forventet, så jeg betalte for dopapiret mitt og forlot butikken. Jeg kunne jo ikke bli sint heller, for det er jo til syvende og sist en bra ting. Jeg synes ikke jeg har forandret meg så mye at man ikke kan se at det er samme person som på bildet, men i tillegg til å ha byttet kjønn så ble passbildet tatt da jeg var 15 år gammel og så en del yngre ut enn jeg gjør nå.

Passet mitt til sammenligning med det mest nylige bildet fra face-timelapse appen min, tatt i går