Ciskjønnede mennesker er priviligerte

Hva mener jeg med priviligert?

Definisjonen av en priviligert person er en som har flere rettigheter eller muligheter enn en som ikke har samme privilegium. Det betyr rett og slett at du har en fordel som gjør at du møter mindre motstand i det daglige livet ditt enn noen andre. Alle mennesker er født med noen slags privilegier, og vi tar dem for gitt hele tiden. Vi i Norge, for eksempel, bor i et rikt land, vi har tilgang til helsehjelp, trygd og gratis skolegang. Dette er ting mange av oss ikke tenker på før vi ikke har det lengre.

Vet ikke hva vi har før det er borte

For å best beskrive hva jeg vil frem til vil jeg ta deg med på et lite tankeeksperiment. La oss starte med å se for oss det stereotypiske eksempelet på et priviligert menneske: en ciskjønnet, hetero, hvit mann. La oss kalle han Bob. Bob er en ganske standard fyr som er gjennomsnittlig intelligent, gjorde det helt ok på skolen og har nå en ok jobb, med nok fritid til å ha et sosialt liv med sine venner og får jevnlig inn en treningsøkt. Han har en gjennomsnittlig inntekt og bor i en gjennomsnittlig bolig.
Se nå for deg at Bob har en mørkere hudtone. Han har fremdeles samme rettigheter som da han var hvit, men nå hender det at han møter på motstand fra mennesker som har fordommer basert må mengde melanin i kroppen. Kanskje han dro på visning for en leilighet, eller dro på et jobbintervju, hvor en hvit person ble valgt over han, til tross for at han gjorde det beste inntrykket. Dette skjer, og mange av oss er så heldige at vi ikke trenger å tenke på det. Bob har nå en hindring som kan komme i veien for hans muligheter for å få de tingene han vil ha i livet. Derfor er det et privilegium å være hvit.


Nå kan du se for deg at Bob ikke er Bob lengre, men Beate, en ciskjønnet kvinne. Beate har også alle de samme rettighetene som hun ville hatt dersom hun var Bob, bare at nå ble hun født som en kvinne. Fordi hun er kvinne holdes hun til en høyere skjønnhetsstandard, og derfor bruker hun ekstra penger på kosmetikk og klær som hun ikke hadde trengt dersom hun var født som en mann. Hun må også bruke lengre tid på utseendet sitt, og i lengden utgjør det store mengder med penger og tid som hun ville hatt til overs dersom hun var Bob. I tillegg til dette må hun jobbe ekstra hardt på jobben sin for å få samme anerkjennelse, så da har hun mindre energi etter jobben til å gjøre andre ting. Kanskje får hun ikke energi til å trene lengre, som igjen gjør at hun mister privilegiet av å være attraktiv. Alle mennesker hun møter er instinktivt mindre hyggelig med henne, som igjen tærer på den psykiske helsen hennes.
Og slik fungerer privilegier; mister man et privilegium baller det gjerne på seg, og det fører til at du mister et annet privilegium, og så videre. Du tenker ikke over hva du har før du ikke har det lengre.

Ciskjønnethet er et privilegium

Jeg har ikke tenkt å si at alle ciskjønnede mennesker har det bra, for sånn er det ikke, og det er heller ikke poenget jeg prøver å få frem. Det er ikke sånn at jeg som transkjønnet har et mye vanskeligere liv enn alle ciskjønnede mennesker i hele verden, for jeg har andre fordeler som andre kanskje ikke har. Jeg er heller ikke ute etter sympati. Jeg vil vise at transkjønnede mennesker møter på mange hindringer og utfordringer som ciskjønnede tar for gitt.
Først og fremst slipper dere å leve med dysfori, som er det store stygge monsteret som primært gjør livet vanskelig for oss. For det andre møter dere ikke på fordommer fra andre mennesker basert på hva du er. Ikke hvem, men hva. Noen kaster ett blikk og gjør antakelser før de i det hele tatt vet noe som helst om meg, som om jeg har valgt å være slik jeg er. Vi kan ikke endre på måten vi ble født på. Vi kan "velge" om vi vil gjennomgå transisjon eller ikke, men for de fleste av oss er ikke dette egentlig et valg; det er transisjon eller ingen ting.
Ikke misforstå meg; hadde noen gitt meg en pille som gjorde at jeg på magisk vis kunne blitt ciskjønnet og levd resten av livet mitt fornøyd med å være kvinne, så hadde jeg uten å nøle kasta den i dass. Min transkjønnethet er en del av hvem jeg er som person, og hvis jeg hadde tatt den pillen hadde ikke privilegier betydd noe, fordi jeg ville ikke vært meg lengre. Jeg er stolt av hvem jeg er, til tross for alt. Men hver dag er en kamp jeg gjerne skulle vært foruten.

Skje-analogien

Det var på The Queer Life podcasten at jeg lærte om skje-analogien, og jeg synes den traff veldig godt. Personen som ble intervjuet i podcasten fortalte om hvordan de satt på en diner sammen med en venn, og denne vennen forklarte privilegium til dem ved å ta frem en beholder full av skjeer som lå på bordet.
Se for deg at du har 15 skjeer hver dag, og at hver gang du gjør en handling som krever energi av deg så bruker du opp én skje. Dette kan være alle slags handlinger som krever at du gjør en liten innsats, som for eksempel å gjøre husarbeid, være sosial, trene eller jobbe overtid. Gjennomsnittlige mennesker har en bærekraftig skje-økonomi som lar dem bruke en ekstra skje i blant for å fremme deres egen situasjon, for eksempel å jobbe overtid for å tjene litt ekstra penger, eller pushe seg selv på treningssenteret. Dersom du mister privilegier får du færre skjeer til overs, som gjør at du får færre muligheter til å gjøre livet ditt bedre.
Så la oss ta denne analogien og utvide den videre. Du har muligheten til å låne skjeer fra neste dag, men da starter du neste dag med færre skjeer. I tillegg tildeler vi disse egenskapene hvor mange skjeer du har i gjennomsnitt:
  • 10 eller flere skjeer: Du har det stort sett bra.
     
  • 6 eller flere skjeer: Du har vanskeligheter i livet, men nok ressurser til å komme deg gjennom dagen. Problemene dine kan jobbes med for å bli bedre.
     
  • 5 eller færre skjeer: Livet ditt er vanskelig og du har sjelden overskudd. Du er mye sliten, trist, håpløs og/eller bekymret, gjerne også med depresjon.
     
  • 3 skjeer: Du har depresjon og jevnlig tanker om selvmord. Du har ingen planer om å utføre det, ei heller en idé om hvordan du ville gjort det.
     
  • 2 skjeer: Du tenker mye på selvmord, og har tanker om hvordan du ville utført det dersom du faktisk ville det.
     
  • 1 skje: Du legger konkrete planer for selvmord.
     
Dersom du lever med dysfori vil selv små handlinger bli vanskelige, og dermed bruker du opp skjeer på ting ciskjønnede mennesker ikke ville ha gjort. Når du våkner om morgenen bruker du en skje bare på å komme deg opp av senga, fordi du vet at det blir en ny dag hvor du er nødt til å takle dysforien. Skal du dusje må du være naken med deg selv i et rom med speil, som også tar en skje. Dersom du vil lette på dysforien må du bruke tid og energi på å fikse deg om morgenen: ta på binder, finne et antrekk som ikke fremmer hoftepartiet, fikse håret så du får mer maskulin fasong på hodet, og så videre. Ingen av disse tingene er lett, så du bruker kanskje totalt 2 skjeer på dette. Allerede har du startet dagen med 4 skjeer mindre enn majoriteten, og dagen har ikke en gang begynt.
Gjennom dagen møter du mennesker som "miskjønner" deg (bruker feil pronomen og/eller navn), som trigger dysfori og gjør at du mister enda en skje. Eller kanskje du ser deg i speilet eller ser et bilde av deg selv, og hver gang dysforien trigges mister du atter en skje. Er du riktig uheldig møter du på transfobi, og her er faren stor for å miste mange skjeer. Alle disse små vanskelighetene vi møter i hverdagen bruker opp en skje.
Så la oss forenkle å si at dersom gjennomsnittlige ciskjønnede mennesker starter hver dag med 15 skjeer, så vil en transkjønnet person ha et utgangpunkt på 7 skjeer dersom vi tar alle de nevnte tingene til betraktning.
Videre vil du bruke 3 skjeer på å dra på jobb eller skole i 8 timer, 1 skje på trening og 1 skje på hver aktivitet du gjør på fritiden. Dersom du har grunnleggende mattekunskaper ser du nok at det blir stramt med skjeer. Du kan ikke sløse; hver skje kan være avgjørende for din egen velvære. Derfor må du være forsiktig med hvor du bruker skjeene dine. Dette er et privilegium ciskjønnede mennesker slipper å tenke på.

Jeg er snart tom for skjeer

Jeg tuller ikke når jeg sier at transisjon er nødvendig. For mange år siden trodde jeg at dysforien ville gå bort av seg selv når jeg ble eldre, så jeg kunne bare fortsette å leve livet mitt som jeg var ei jente i håp om at ting kulle bli enklere. Nå begynner jeg å bli tom for skjeer, og jeg vet ikke hva annet jeg kan gjøre. Jeg har ingen ting å tape på transisjon, men samtidig er det skremmende å tenke på hva som vil skje hvis det ikke hjelper.

Kommentarer

  1. Aldri hørt om spoon-theory før, men likte den veldig godt! Synes det passet ganske spot on – både på godt og vondt.
    Personlig har jeg flere skjeer til overs etter transisjon og forhåpentligvis gjelder det (og vil gjelde) for mange andre også. Masse lykke til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk Lukas! Blir alltid håpefull av å høre andres positive erfaringer med transisjon

      Slett
  2. Jeg er helt enig i at vi noen dager har færre skjeer enn mange ciskjønnede. Dette var en fin beskrivelse av dette.
    Ønsker deg lykke til Levi!

    SvarSlett
  3. Truth! og jeg liker også the spoon-theory, bortsett fra at det er litt vanskelig å bruke den til hverdags for da må man også forklare hva det går ut på for at de skal skjønne hva du mener med at du har low spoons ^^; Jeg hper du får den hjelpen du trenger fra en psykolog eller noe til å deale med dysforien og ikke blir stående med det alene – jeg har aldri opplevd det selv ofc men ut ifra hvordan jeg har fått det beskrevet av kjæresten min som er trans så skjønner jeg at det må være helt forjævlig :c Og jeg håper at du får transisjonert snart som du vil, hold ut i mellomtida <3

    SvarSlett
    Svar
    1. idamarkar: Tusen takk for det, Ida! Dessverre er det slik at psykisk behandling ikke hjelper mot kjønnsdysfori, da det er noe som skjer biologisk som resultat av at kroppen ikke ser ut slik du forventer at den skal se ut, og fordi hjernen kjører på feil hormoner. Mange som har startet hormonbehandling har sagt at det var nok til å lette på dysforien en hel del, så jeg satser på at det også skal hjelpe for meg.

      Du høres ut som en snill og støttende person, og jeg er sikker på at kjæresten din er glad for å ha deg. Ønsker dere begge en fin mandag 🙂

      Slett
    2. Ah okay, der lærte jeg noe nytt – takk for det c: Krysser fingrene mine for at hormonbehandlinga hjelper deg også da!
      Og takk, du virker veldig snill du å~

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Hormonbehandling i Norge (Del 2)

4 måneder på testosteron - Før og etter

Plutselig uten testosteron

Rikshospitalet - Nye retningslinjer for behandling