Dissosiasjon - Et indirekte symptom på kjønnsdysfori

Hva er dissosiasjon?

Ha i baktankene at jeg på ingen måte har noen profesjonell kunskap om dissosiasjon. Jeg har kun mine egne erfaringer, og resten av informasjonen har jeg lest om på nett. Dersom du mistenker at du opplever dissosiasjon, så snakk med en lege som kan henvise deg til en psykolog, slik at du kan få behandling.
Dissosiasjon er en mental prosess som hvisker bort koblingen mellom tanker, minner, følelser og identitet. Det kan oppleves i forskjellig grad, og opplevelsen kan variere mellom enkeltpersoner. Svak dissosiasjon kan være så harmløst som å dagdrømme eller å forsvinne inn i en god bok, men det kan oppleves i sterkere former ved f. eks dissosiative identitetsforstyrrelser. Mitt perspektiv er rettet mot mildere former for dissosiasjon da det er dette jeg selv har opplevd.

Symptomer

Moderate former for dissosiasjon beskrives ofte ved at en observerer seg selv i "tredjeperson", eller at de ser livet som om det er i en film. Det kan også oppleves som all interaksjon med omverden skjer gjennom et lag av gjennomsiktig plastikk hvor du kan påvirke tilstandende rundt deg, men ikke føler deg knyttet til hva som faktisk skjer i omverden. Personer som dissosierer er ved full bevissthet og klar over hva som skjer til enhver tid, men distanserer seg fra opplevelsen av sanntiden slik at den føles uvirkelig eller inautentisk. Noen beskriver at jeg'et splittes i to, et som fysisk interagerer med omverdenen, og et som sitter i baksetet som en observatør og kommentator.
Sekundære symptomer kan arte seg som dårlig hukommelse, mangel på følelser og likegyldighet.

En forsvarsmekanisme

Dissosiasjon fungerer som en mental forsvarsmekanisme fra traumer. Dersom en har opplevd noe vondt er det enklere for sinnet å distansere seg fra opplevelsen av traumet enn å konfrontere det. Kronisk kjønnsdysfori er veldig smertefullt og vanskelig å leve med siden det er der hele tiden og går aldri bort. Derfor vil mange transkjønnede dissosiere bort fra sin egen kropp for å komme seg gjennom hverdagen, og kanskje vil de skape en persona som vil interagere med verden på deres vegne for å ha minst mulig vanskeligheter gjennom livet.

Snakkes lite om

Informasjonskanaler rettet mot transkjønnede fokuserer nesten alltid på direkte kjønnsrelaterte symptomer, og de mest synlige historiene vi hører er av de individene som har vært sikker på sin kjønnsidentitet fra ung alder, hvor dysfori har vært synlig for dem fra begynnelsen. Men dette gjelder langt fra alle, og jeg tror mange mennesker fortrenger sitt autentiske jeg gjennom store deler av livet fordi de dissosierer fra seg selv.
Dissosiasjon trenger ikke oppstå plutselig, men kan utvikles gradvis over mange år. Derfor er det ikke nødvendigvis veldig merkbart heller, og kan oppfattes som normalt av personen som opplever det fordi en ikke har minner om å ha hatt det annerledes. Jeg ble ikke oppmerksom på min egen dissosiasjon før jeg leste om andres opplevelser, fordi jeg trodde alle mennesker hadde det på samme måte.
Jeg var så utilpass i min egen kropp at jeg blokkerte virkeligheten ute ved enhver anledning. Dersom noen fortalte meg at ikke alle mennesker hadde det slik som meg, så hadde jeg begynt tidligere med å søke svar på hvorfor jeg ikke hadde det bra. Kanskje jeg hadde klart å sette sammen puslespillet som utgjorde min kjønnsdysfori, dissosiasjon og følelsen av isolasjon, og dermed begynt tidligere med min transisjon. Dessverre hadde jeg ingen informasjonskilder som lærte meg at vanskelighetene jeg levde med og som ikke var direkte knyttet til kjønn, faktisk er noe som er vanlig blant transkjønnede.

Indirekte symptom på kjønnsdysfori

Dersom du har lest det første innlegget mitt om hvordan jeg innså at jeg er transkjønnet, så forstår du nok at jeg levde med mange vanskeligheter som hadde rot i min kjønnsidentitet. Jeg mistenker at jeg gradvis begynte å dissosiere allerede i 8-års alderen som en forsvarsmekanisme for å takle det som skjedde med meg, og etter hvert som jeg ble eldre virket det som en normal del av livet mitt. Jeg forstod ikke at det egentlig ikke skulle være sånn.
Det var ikke før jeg ble voksen at jeg begynte å stille spørsmål rundt problemene jeg levde med og hvorfor jeg var ulykkelig. Etter hvert som jeg begynte å søke svar om min egen kjønnsidentitet, kom jeg over denne artikkelen, som var en avgjørende oppvekker og validering av mine egne erfaringer. Det er en artikkel fra The Orbit skrevet av en transkvinne hvor hun beskriver indirekte symptomer på kjønnsdysfori, og her er dissosiasjon noe som går igjen. Dersom du er spørrende om din egen kjønnsidentitet kan jeg anbefale å lese denne artikkelen, den gav i hvert fall meg mange svar.

Mitt møte med Midge

Midge er en 24 år gammel transkvinne som forlot sine røtter i Virginia og flyttet til Los Angeles i starten av august. Hun kom hit i håp om å dyrke sine ferdigheter som stand-up komiker, og ved siden av jobben som barista fremfører hun jevnlig ved stand-up show og open-mic nights rundt om i byen. 90% av hennes selvskrevne materiell omhandler transkjønnethet og skeive temaer, og det er ifølge henne et bidrag til å normalisere og uskadeliggjøre disse temaene for utenforstående.
"Jeg må ofte tenke gjennom hva jeg fleiper om, fordi jeg ønsker å normalisere transkjønnethet for cishetero mennesker på en måte som skaper aksept, uten at de ser på oss som en spøk eller at de tror de kan fleipe om transkjønnethet bare fordi jeg gjør det. Jeg har opplevd at eldre kvinner, som kan betegnes som det vi kaller "konservative" her i USA, har kommet bort til meg etter et show, tatt meg i handa og sagt "takk, det der var veldig informativt"".

Dissosierer gjennom tv-serier

Midge fortalte meg hvordan hun ikke drikker alkohol eller røyker marijuana fordi det sannsynligvis vil trigge dissosiasjon for henne. Hun snakket også om hvordan fiktive virkeligheter ofte brukes som et verktøy for å distansere seg fra sin egen virkelighet.
"Tv-serier har lenge vært et verktøy som jeg brukte for å dissosiere fra meg selv. Det å kunne sette meg inn i et fiktivt univers som består av fiktive mennesker og deres problemer, lar meg forsvinne inn i denne verdenen og glemme meg selv. Jeg tror dette er grunnen til at så mange transkjønnede liker videospill så godt. De lar en distansere seg fra sin egen person og inn i en annen karakter i den virituelle verden."

Trives best blant skeive

Personlig kunne jeg relatere til mange av tingene hun snakket om. Ikke bare det om dissosiasjon, men vi var innom mange temaer der jeg umiddelbart merket at vi hadde samme reaksjon og forståelse.
"Jeg foretrekker å henge med andre skeive mennesker, fordi da kan jeg snakke om hvordan jeg opplever mitt eget liv uten å måtte forklare meg selv hver gang. Nå som vi snakker, for eksempel, så vet vi begge med en gang hvorfor vi har de meningene vi har, uten at vi kjenner hverandre noe særlig godt. Og dersom vi har forskjellig oppfatning av noe, så har vi evnen til å kommunisere hvorfor det er slik, og av min erfaring gjelder dette for de fleste i LGBT+ samfunnet. Derfor er jeg mest komfortabel når jeg er sammen med andre skeive mennesker."

---

Kilder
http://www.mentalhealthamerica.net/conditions/dissociation-and-dissociative-disorders (17.09.2018)
https://no.wikipedia.org/wiki/Dissosiativ_identitetsforstyrrelse