Når navnebytte blir trøblete

Ukomfortabelt å bli kalt feil navn

Omtrent 99% av livet mitt så langt har jeg blitt omtalt med mitt gamle navn uten at det har føltes som noe problem for meg; men etter at jeg kom ut av skapet og uttrykte et ønske om å bruke mitt nåværende navn så er det noe ved det å bli omtalt med det gamle navnet mitt som føles grunnleggende feil og som rett og slett gjør meg ukomfortabel.
Etter litt refleksjon over hvorfor dette plager meg slik når det ikke har plaget meg i fortiden så kom jeg frem til at det er ikke navnet i seg selv som stikker, men betydningen av det. Jeg tolker det som at personen fremdeles leser meg som kvinne, og dette gjør vondt da jeg jobber på heltid for å visuelt fremstå mer som en mann. Det fører meg inn i en spiral av selvkritikk som utløser dysfori som igjen fører til mer selvkritikk. Jeg dyttes mentalt over ende, og blir nødt til å jobbe med meg selv for å karre meg på bena igjen.
Nå setter jeg det litt på spissen, for hvordan jeg reagerer handler også mye om kontekst. Dersom noen jeg har kjent i årevis bruker mitt gamle navn av vane så stikker det ikke like dypt som noen jeg har kjent i kortere tid. Jeg lever også i en ukentlig hormonell syklus for tiden på grunn av hormonbehandling, hvor jeg noen ganger føler meg så trygg at alt preller rett av, mens andre ganger er mer sårbar.

Må selv oppdatere navn ved alle instanser

Selv om navnet mitt nå er registrert i folkeregisteret, så må jeg selv sørge for å oppdatere navnet mitt ved alle instanser som ikke automatisk henter informasjon derfra.
Banken min oppdaterte navnet av seg selv etter noen dagers tid, og det samme gjelder alle instanser som bruker BankID som autentisering som Lånekassen og Posten. Men omtrent alle andre steder har jeg vært nødt til å kontakte dem selv og informere dem om navnebyttet. Dette inkluderer universitetet mitt, både her i USA og hjemme i Norge, og alle andre instanser som ikke er direkte knyttet til folkeregisteret.

Må bruke gammelt navn på skolen

Her i USA er jeg fremdeles registrert med det gamle navnet mitt, og det får jeg ikke oppdatert uten å vise et pass med riktig navn som legitimasjon. Siden jeg er nødt til å reise helt til San Francisco for å hente ut et nytt pass, så får jeg ikke oppdatert navnet mitt i skolens system før jeg har tatt turen dit, og det må jeg vente med frem til jeg også har fått byttet juridisk kjønn.

Har bydd på problemer

Klasselister

I skolens systemer har en heldigvis en mulighet til å endre sitt eget "foretrukne navn", som da skal vises på lærernes klasselister og i nettportalene. Dette har virket for noen av fagene mine, med ved et par av dem er jeg fremdeles registrert med mitt gamle navn på grunn av en feil i systemet. Konsekvensen blir gjerne at jeg ved anledninger må komme ut til mennesker jeg ikke kjenner mot min vilje.
Et eksempel på dette hendte i dag når vi ble plassert i grupper for en gruppeoppgave i etikk. Læreren gikk gjennom klasselista og ropte opp gruppenummer og navn på medlemmene av gruppa. Jeg kjenner fremdeles ingen andre i den klassen, så ingen visste personen som ble ropt opp var meg. Da alle gikk inn i gruppene sine og begynte å planlegge utførelsen av oppgaven så gikk jeg frem til læreren og fortalte om at jeg har et annet foretrukket navn enn det som står på klasselisten, og at det egentlig skulle ha vært oppdatert. Læreren hadde ikke mulighet til å selv oppdatere listen, men sa at han skulle huske på det til neste gang og var klar på at han ønsket å respektere det. Denne læreren var grei, men når jeg tvinges til å komme ut til noen jeg ikke kjenner så har jeg aldri noen garanti på at det går like bra.

Studentboligen

Selv om mitt foretrukne navn er registrert i skolens systemer, så bruker skolens boligkontor et annet system hvor en ikke har samme mulighet til å endre navn. Her bruker de fremdeles det gamle navnet mitt, og har ingen mulighet til å endre på det med mindre jeg viser legitimasjon med det nye navnet mitt.
Dette har ved flere anledninger skapt situasjoner hvor ting har blitt vanskelige. På studentbeviset mitt står det foretrukne navnet mitt, men det kan jeg ikke bruke hos boligkontoret fordi det ikke har samme navn som er registrert i deres systemer. Det har gjort at det har vært vanskelig å hente ut pakker og låne reservenøkkel når jeg har låst meg ute. Heldigvis (eller uheldigvis) for meg har jeg nå vært der så ofte at de husker meg, og de vet om navnesituasjonen min. Men dette er også et eksempel på personer jeg egentlig ikke hadde ønsket å komme ut til.

Tror jeg er trans feil vei

Nå som jeg har fått litt dypere stemme passerer jeg omtrent 90% av tiden, så de som tror at jeg bruker det gamle navnet mitt tror også ofte at jeg er mann-til-kvinne transkjønnet. Et eksempel på dette skjedde i dag: jeg gikk til IT-avdelingen på skolen etter hendelsen i etikk-timen for å si i fra om at det var en feil i systemet. Jeg sa at jeg har et annet foretrukket navn enn det som er registrert på klasselistene og i skolens nettportal, og forklarte at det er fordi jeg er "gender non-conforming", eller kjønnsavvikende som det heter på norsk. Kvinnen bak skranken logget inn i systemet og sa at jo, her er alt oppdatert. Men så viste det seg at hun trodde mitt gamle navn var mitt foretrukne navn, og ble litt overrasket når jeg sa at det var motsatt. Lignende har hendt ved flere anledninger, slik som da jeg oppdaterte studentbeviset og informerte boligkontoret om mitt foretrukne navn.
Jeg tror dette skyldes at mange har en feiloppfatning av at de tror en alltid kan se om noen er transkjønnet, og at de har dannet seg et bilde av hvordan transkjønn ser ut. Grunnen til dette er fordi de menneskene man faktisk kan se er transkjønnet er ofte de som er tidlig i transisjonen som ikke har begynt å passere enda. De aller fleste som har noen år på hormoner under beltet ser gjerne ut som alle andre, og skiller seg ikke nødvendigvis ut. Men disse menneskene er ikke like synlige.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Hormonbehandling i Norge (Del 2)

4 måneder på testosteron - Før og etter

Plutselig uten testosteron

Rikshospitalet - Nye retningslinjer for behandling