Nye eventyr i Los Angeles

Feeling fly as fuck

Etter en lang periode med konstant dysfori, så følte jeg meg i dag, for første gang på lenge, komfortabel med meg selv. Jeg vet ikke om det skyldtes antrekket og sveisen eller selskapet jeg var med, men jeg kan trygt konstatere at i dag var en bra dag for meg.
Den startet litt humpete og jeg var ganske deprimert tidlig på dagen fordi jeg forsov meg og satt 4 timer i verdens kjedeligste forelesning om webprogrammering. I tillegg kjente jeg sterk dysfori helt fra jeg våknet til etter skolen var ferdig. Men når jeg kom hjem satt jeg på litt smooth musikk, fikset sveisen, tok på et antrekk jeg liker og tok selfies. Selvtilliten fløy i taket, og for noen timer av livet mitt kan jeg si at jeg ikke var dysforisk. Følels digg.

The Arts District

På kvelden hoppet jeg i en uber og suste ned til Downtown LA og et distrikt som kalles The Arts District. Nå som jeg etterpå sitter hjemme og skriver i bloggen så angrer jeg på at jeg ikke tok noen bilder, for dette er en vakker bydel full av veggmalerier og gatekunst. Hele området hadde en herlig avslappet men livlig atmosfære, med små kaféer og utesteder som var dekorert med lykter og kunst. På den 200 meter lange gåturen fra der uberen min slapp meg av og frem til kaféen jeg skulle til, så fikk jeg se mange forskjellige mennesker med kunstneriske (og muligens litt skeive) vibber, og jeg merket med en gang at dette var et sted jeg likte å være.
Midt i distriktet kunne jeg se et lite opplyst klokketårn som tilhørte Urth Caffé, som må ha vært det mest hipster-vegan-hippie vennlige stedet jeg har vært noen sinne. Stedet hadde flammende gatelys og små bord langs veggen utendørs hvor en kunne sitte og absorbere den dempede atmosfæren og samtidig observere utelivet fra avstand.
Her møtte jeg Midnight, en ikke-binær kjønnsskeiv person som jeg tidligere hadde blitt kjent med over nettet.

Midnight

Jeg skriver om Midnight fordi hin facinerte meg. Jeg trodde først at navnet deres var brukernavnet som de kun brukte på nett, men det viste seg at hin har foreldre som er hippier, og derfor ble gitt et navn som er litt urtodoks. Hin hadde svart hår med blå striper, gages i ørene, svart eyeliner med lang hale og forskjellige små tattoveringer på armene. Til tross for disse trekkene som kanskje kan tolkes som rebelske, så kan jeg si at hin ser like uskyldig ut som en kattunge, med snille øyne og et godt humør. Vi kjøpte oss hver vår fancy hipsterdrikke, jeg tror min het organic divine moroccan mint green tea boba tea with coconut milk, eller noe i den duren. Vi hadde det kjempehyggelig, og jeg er fornøyd med å ha blitt kjent med et nytt interessant menneske.

The LGBT Center

Midnight fortalte meg om hvordan hin ønsker å jobbe som frivillig ved The LGBT Center, et sted hvor skeive, og spesielt transpersoner, kan få helsehjelp og oppfølging. Systemet deres er slik at de som ikke har helseforsikring betaler ut fra hvor mye de tjener, slik at alle skal ha like stor tilgang til hjelp. De tilbyr blant annet hormonterapi og kirurgi, hiv-testing og prevensjon, og psykiske helsetjenester. De har ingen kriterier for hvem som kan motta behandling så lenge du er et voksent menneske som samtykker til konsekvensene av behandlingen du får. I USA kaller de denne behandlingsformen for informed consent, og her tror jeg Norge kan lære mye.

To be continued

Det er sjelden jeg føler meg så vel som jeg gjorde i dag, så jeg nyter det mens det varer. I morgen blir det nye eventyr, og jeg kan allerede si at jeg gleder meg. Når livet er vanskelig er det viktig å gripe tak i de gode tingene i livet, små eller store. Kanksje dysforien er tilbake når jeg våkner i morgen, kanskje ikke. I mellomtiden har jeg det bra, og sitter igjen med gode vibber, nye inntrykk og ikke minst et nytt bekjentskap.