To uker på testosteron

Den 18. oktober ble jeg satt på 40mg testosteron i uka som tas gjennom en sprøyte i magefettet. Jeg fikk valget mellom alternative metoder dersom jeg ikke ville ta sprøyter, men jeg valgte sprøyter likevel da det sannsynligvis vil gi en raskere og mer stabil progresjon.

Injeksjon #1

Den første injeksjonen min fikk jeg den 18. oktober da jeg dro til LGBT senteret her i Los Angeles. Jeg snakket med en lege, tok noen blod- og urinprøver og en helsesøster lærte meg å sette egne injeksjoner. Nåler er noe av det verste jeg vet, og på toppen av det hele var jeg nervøs fra før av så jeg lot henne sette den første sprøyta på meg. Sprøyta ble satt i magefettet og dermed starten jeg den første uka på T.
Omtrent en time etterpå følte jeg at halsen ble litt sår. Jeg ble fortalt at dette kunne skje innen noen dager, så jeg ble overrasket av at det skjedde så plutselig. Allerede noen timer senere følte jeg med annerledes. Lettere, på et vis. Jeg fikk et høyere energinivå enn vanlig resten av dagen, i tillegg til hetetokter.
De neste dagene stupte energinivået, og jeg greide ikke å gjøre stort mer enn å sove. Noen dager etterpå jevnet det seg ut og energinivået mitt ble mer normalt igjen.
Hele den første uka merket jeg at jeg var mindre dysforisk enn tidligere. Det føltes deilig, og jeg ble raskt sikker på at T var det riktige valget for meg.

Injeksjon #2

Neste injeksjon skulle jeg sette selv. Jeg hadde fått resepter på T, sprøyer og et instruksjonshefte på hvordan det skulle gjøres. Som sagt er jeg ikke særlig glad i nåler, så jeg gikk hele dagen og gruet meg. Da jeg kom hjem fra skolen klarte jeg etter et par timer å manne meg opp til å sette i gang. Jeg satt på litt musikk og prøvde å slappe av.
Dagen før hadde jeg vært på apoteket og hentet ut sprøyter. Testosteron oppbevares i sesamolje, og derfor kreves det en tjukk nål for å få det ut av flasken og inn i sprøyta. Derfor skulle jeg bruke to forskjellige nåler: én tjukk og lang sprøye for å trekke T ut av flasken, og en liten, tynn når til å injisere det i magefettet.
Jeg fulgte instruksjonsheftet til punkt og prikke, og var veldig nøye med alt fra å trekke riktig dose til å fjerne alle luftbobler i sprøyta. Jeg tok meg god tid, og sørget for at alt ble gjort ordtentlig.
Da jeg hadde trekt ut riktig dose av medisinen var det på tide å bytte nåler, slik at jeg kunne injisere med den lille tynne nåla. Til min skrekk og gru passet ikke den lille nåla på sprøyten! I lett panikk prøvde jeg i sikkert 5 minutter å vri og vende på den i håp om at jeg bare hadde gjort det feil, men neida. Nåla var ikke kompitabel med sprøyta, og til slutt måtte jeg innse at jeg hadde to valg: enten kunne jeg la være å ta T og vente omså hvor lenge på at jeg skulle få riktig resept, eller så kunne jeg bite sammen tenna og bruke den svære nåla.
Etter en lang indre diskusjon hvor jeg prøvde å komme over min egen sprøyteskrekk, tok jeg et dypt sukk og sa høyt til meg selv: "Well, I guess I'm doing this." Skjelvende tok jeg en god slurk vodka, festet en ren nål av den store typen på sprøyta med T, og satt der i noen minutter med en nål på størrelse med en liten strikkepinne foran meg. Denne skulle jeg stikke i magen.
Jeg tok en ny slurk vodka, grep tak i magefettet, og kjørte sprøyta inn. Stikket gjorde vondt, og jo lengre jeg kjørte sprøyta inn, desto vondere gjorde det. Den skulle omtrent 1,5-2 cm inn, så jeg fortsatte å dytte den inn i fettet mitt til tross for at jeg begynte å føle meg svimmel. Når den endelig var langt nok inn presset jeg ut testosteronet og dro nåla ut så rask jeg kunne og kastet den til side. Hullet var så stort at medisinen begynte å lekke ut, og jeg la meg ned og holdt press over såret som om jeg holdt på å blø ihjel. Skjelvende brøt jeg ut i panisk latter, og jeg tror jeg kjente noen tårer trille nedover ansiktet mitt.
Så det gikk jo bra.
Jeg er redd jeg fikk en lavere dose fordi noe av medisinen lekket ut. Hele neste uka hadde jeg lite energi, jeg var dysforisk og hadde forferdelige humørsvigninger. De to-tre neste dagene gjorde det vondt der hvor jeg satt sprøyta, og hvis jeg brukte magemusklene ble det verre. I løpet av den neste uka ringte jeg apoteket i mange omganger for å sørge for at jeg aldri måtte gjøre det samme igjen.

Injeksjon #3

Til slutt fikk jeg hentet ut riktig type sprøyter fra apoteket, etter mye krangling med de som jobbet der. Heldigvis fikk jeg byttet ut nålene slik at den lille nåla var kompitabel med sprøyta. Den neste injeksjonen gikk smertefritt, og hullet verken lekket eller blødde. Og det gjorde ikke på langt nær like vondt som forrige gang.
Nå begynner jeg å føle meg bedre igjen; energinivået er tilbake og dysforien er mindre prominent. Jeg tror det hjalp å få i meg hele dosen.

Endringer så langt

Jeg kan ikke si at endringene har vært store. Jeg har fått litt mer akne enn vanlig, og hetetokter kommer og går. Fra tid til annen er halsen sår, og jeg tror kanskje hvis man hører veldig nøye etter at stemmen kan ha blitt et hakk dypere.
Noe jeg har merket, derimot, er at jeg er SULTEN! Og hvis jeg ikke er sulten, så er jeg trett. Insomni har ikke vært noe problem etter at jeg startet, for nå kan jeg sove på dagen og likevel være trett nok til å sove på kvelden.
Humøret er mye mer stabilt, helt til det ikke er det. Jeg kan ha godt humør store deler av tiden, og plutselig kan jeg få et sammenbrudd ut fra det blå. Like etterpå har jeg det bra igjen.

Sannsynligvis kommer jeg med en videooppdatering innen de neste to ukene. Frem til da kan det hende det blir stillhet i bloggen fordi livet er hektisk for tiden. Forhåpentligvis er det kun midlertidig, for jeg har mange saker som jeg har lyst å skrive om.