[Video] Hvordan passere som mann
Hormonbehandling i Norge (Del 1)
Det finnes lite litteratur om hvordan en får kjønnsbekreftende behandling i Norge. Derfor lager jeg nå en rekke artikler basert på det jeg selv har lært, som forhåpentligvis kan være til hjelp for andre. Frem til nå har jeg ikke startet noen behandling, men jeg har navigert en del ressurser, litteratur og hatt en samtale med en psykolog som kjenner systemet, og her er det jeg har lært så langt.
Rikshospitalet I Norge er det kun én instans som har autoritet på kjønnsbekreftende behandling, og det er Rikshospitalet. Dessverre er de kritisert for sin gammeldagse praksis og unødvendige krav. Veldig mange blir nektet behandling, men det finnes likevel alternativer.
Diagnose For å få behandling ved Rikshospitalet er det et krav å ha diagnosen transseksualisme, som i seg selv er svært utdatert. WHO har fastslått at det å være trans ikke er en lidelse, derfor er det feil å sykeliggjøre det ved å gi det en diagnose. Navnet i seg selv er også feilledende, da kjønn ikke har noe med seksualisme …
Rikshospitalet I Norge er det kun én instans som har autoritet på kjønnsbekreftende behandling, og det er Rikshospitalet. Dessverre er de kritisert for sin gammeldagse praksis og unødvendige krav. Veldig mange blir nektet behandling, men det finnes likevel alternativer.
Diagnose For å få behandling ved Rikshospitalet er det et krav å ha diagnosen transseksualisme, som i seg selv er svært utdatert. WHO har fastslått at det å være trans ikke er en lidelse, derfor er det feil å sykeliggjøre det ved å gi det en diagnose. Navnet i seg selv er også feilledende, da kjønn ikke har noe med seksualisme …
Kjære Levi. Gratulerer med navneendringen! Gleder meg til å lese om fortsettelsen på din reise. Takk for gode tips. Testosteronbehandling eller andre fysiske inngrep er ikke noe for meg. Det som er vanskelig og ikke vanskelig for meg på samme tid er at jeg er så veldig definert kvinne når jeg er kvinne, elsker blondetrusene mine og menn. Når jeg er mann er jeg veldig mann, dog noe aseksuell, dvs definitivt ikke lyst på verken menn eller kvinner. Kanskje et lite crush på den lille havfruen. Det vanskelige er at jeg ikke helt klarer å finne noen som meg. Har inntrykk av at de fleste som definerer seg som genderfluid er litt tomboyish/tomgirlish eller noe slikt og at deres identitet ikke er så polarisert som min. Nå om dagen, og en god stund har jeg bare hatt lyst til å være mann, trener litt fordi den lette lubbenheten min fremhever kvinnelige former. Jeg er veldig bevisst på hvordan jeg går, sitter og står, observerer mennesker, og med fare for å “bygge opp under” disse skumle stereotypiene ser jeg likevel at det generelt sett naturligvis er stor forskjell på menns og kvinners kroppsuttrykk. Generelt sett! Jeg gleder meg til å begynne å crossdresse om en ca 5 kilos tid. I dag fikk jeg et uventet brev fra skatteetaten, jeg sendte inn søknad om navneendring på bakgrunn av min kjønnsidentitet og skrev i begrunnelsen at jeg ikke ønsket å endre juridisk kjønn men vekslet mellom å identifisere meg med hhv menn og kvinner. Søkte mest for å demonstrere noe for meg selv tror jeg og regnet med et avslag, men etter bare fire dager fikk jeg et brev om at “navneendringen” var invilget, dvs et mannlig mellomnavn/ekstra fornavn. Jeg kan ikke helt beskrive følelsen, men det var en fryktinngytende varmestrøm og skremmende glede da jeg så brevet. Jeg gikk inn til min sønn, som er den eneste jeg kan betro meg til foreløpig og sa “I am complete!” … “Kult” svarte han, og gjorde meg oppmerksom på at når jeg vippset han penger kom mannenavnet opp på telefonen. Opplysningen 1881 har også lagt til navnet og pasientsystemet vi jobber med på sykehuset har endret navnet mitt, så før eller siden, antageligvis før, så kommer spørsmålene til å renne inn. Ante ikke at det gikk automatikk i dette og at folkeregisteret kommuniserer med så mange andre instanser. Jeg er ganske sosialt modig, så jeg er ikke redd for å stå frem. Jeg er redd for ikke å bli trodd, at jeg spiller en rolle fordi jeg er tidligere teatermenneske og alltid finner på så mye tull og morro og leker med konvensjoner og utsetter omgivelsene for allskens practical jokes. Men en navneendring i folkeregisteret må da gi litt tyngde til min troverdighet. BTW: Da jeg så på videoen din så jeg bare en mann. Selv om jeg synes det er svært interessant å lese om også den fysiske prosessen du går igjennom tenkte jeg ikke umiddelbart på, og lurte ikke på hvordan kroppen din egentlig ser ut i transformasjonsfasen Jeg så bare en ung mann!!
SvarSlettIris Erik: Gratulerer så mye med navnebytte! Så moro at vi gjorde det omtrent samtidig. Norge har blitt slackere på gammeldagse kjønnsnormer, så Skatteetaten godtar navn som bryter binære kjønn dersom det er knyttet til ens kjønnsidentitet, juridisk eller ei. Derfor fikk jeg også bytte fornavn selv om jeg fremdeles er oppført som kvinne. Jeg forstår at det kan være vanskelig å finne andre med lik kjønnsidentitet som deg selv, for transkjønnede, både binære og ikke-binære, er få og langt i mellom. Selv måtte jeg helt til USA før jeg møtte andre som var mer lik meg selv, og selv her er det vanskelig. Min erfaring er at de fleste mennesker er ganske enkle å ha med å gjøre; dersom du sier at du er mann en del av tiden vil de fleste bare si “ok” og forholde seg til det. Det kan hende noen gir deg problemer, og dette er dessverre noe du sannsynligvis må lære deg å håndtere. Mitt råd her er å ikke basere validiteten av din egen identitet på om andre tror deg eller ikke, dog dette kan føles enklere sagt enn gjort. Vær den beste versjonen av deg selv, så kommer andre til å like deg for den du er. Det gjør meg glad at du er i prosessen av å utforske din identitet, og ønsker deg masse lykke til! Du kommer kun til å bli tryggere på deg selv med tiden 🙂
SlettHei Levi!
SvarSlettVeldig spennende å følge utviklingen din, og ønsker deg hjertelig tilbake til oss til sommeren. Jeg har bare din gamle mailadresse – regner med du har en ny? Skal holde deg i loopen ang sommerjobben.
Hilsen Lars Ivar, Knowit