Ny milepæl

Jeg skriver ikke ofte i bloggen for tiden. Etter en overgangsperiode full av opp- og nedturer har hverdagen flatet seg litt ut, ting har begynt å gå som normalt, og milepælene blir færre og med større mellomrom. Jeg har kommet meg gjennom de fleste praktiske utfordringene som transisjonen min har bydd på. Mitt fokus er nå å finne ut hvem jeg vil være som person, nå som jeg står fritt til å være den jeg vil.

For tiden jobber jeg hardt med trening og kosthold for å få den kroppen jeg ønsker, og det innebærer mange turer til treningssenteret. Da jeg startet var jeg nødt til å komme over angsten for å bli sett på som svak av andre på treningssenteret. Det tok tid og mye jobbing med meg selv, men nå bryr jeg meg ikke lengre. 

Garderoben

Men frem til i dag har jeg fremdeles hatt en mental sperre som har gjort ting vanskelig for meg; jeg har ikke greid å bruke garderoben. Det sitter en dyp frykt i meg om at noen der skal konfrontere meg med at jeg er i feil garderobe, selv om jeg vet at jeg passerer fullstendig. Jeg skifter alltid til gymtøy før jeg går til treningssenteret, og bærer med meg bagen inne på senteret. I praksis betyr det at jeg ikke kan dra rett fra skole/jobb til trening, men at jeg må hjem først, som er en omvei.

I dag var det mildt sagt et helvetets vær. Det regn, vind og sludd. Jeg hadde planlagt å dra på skolen for å levere inn noe utstyr som hadde leveringsfrist i dag, og i tillegg ville jeg på trening. Jeg innså at jeg kom til å gjøre det svært vanskelig for meg selv dersom jeg skulle dra hjem etter skolen, for å så dra til treningssenteret. Så jeg bestemte meg for at i dag var dagen jeg skulle bruke herregarderoben på treningssenteret. Og lang historie kort: det gikk fint! Nå skal det sies at jeg gikk rett inn på toalettet i garderoben for å skifte klær. Noen synes kanskje det er rart, men folk får tro hva de vil. Det lot meg i hvert fall komme over en mental sperre på mine egne premisser. 

Jeg brukte samme strategi som da jeg begynte å bruke guttedoen; vær avslappet og bare oppfør deg som du hører til. Ingen glaner på hverandre der inne uansett. Så vidt jeg kunne se var det ingen som reagerte på at jeg var der.

For mange kan det virke som en bagatell, men for meg er det en liten seier!


Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sprøytedrama

I disse dager bestemte jeg meg for å sette en sprøyte selv i stedet for å dra til legesenteret. Det viste seg å bli litt av en episode. Forrige onsdag reiste jeg ned til Oslo. Jeg hadde en kontrolltime hos brystkirurgen og en samtale med et utredningsteam på rikshospitalet på torsdag, og en legetime for å sette en testosteronsprøyte på fredag. På grunn av alt som har skjedd de siste dagene ringte jeg legesenteret på fredag og spurte om jeg kan sette sprøyta selv. Legen mente at dersom jeg greier å sette den selv, så er det en god idé. Jeg satt jo mine egne injeksjoner et helt år mens jeg bodde i USA, så jeg regnet med det ville gå greit. Det viste seg å ikke være så enkelt. Injeksjonene jeg brukte å sette selv i USA var på omtrent 0,4 ml, og de ble satt subkutant, altså med en tynn nål i underhudsfettet. Injeksjonene jeg tar her i Norge er 4 ml, altså ti ganger mer i volum, som blir satt intramuskulært i setemuskelen med en tykk, lang nål.  Jeg kjøpte sprøyter, kanyler og al
Les mer

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Det finnes lite litteratur om hvordan en får kjønnsbekreftende behandling i Norge. Derfor lager jeg nå en rekke artikler basert på det jeg selv har lært, som forhåpentligvis kan være til hjelp for andre. Frem til nå har jeg ikke startet noen behandling, men jeg har navigert en del ressurser, litteratur og hatt en samtale med en psykolog som kjenner systemet, og her er det jeg har lært så langt. Rikshospitalet I Norge er det kun én instans som har autoritet på kjønnsbekreftende behandling, og det er Rikshospitalet. Dessverre er de kritisert for sin gammeldagse praksis og unødvendige krav. Veldig mange blir nektet behandling, men det finnes likevel alternativer. Diagnose For å få behandling ved Rikshospitalet er det et krav å ha diagnosen transseksualisme , som i seg selv er svært utdatert. WHO har fastslått at det å være trans ikke er en lidelse , derfor er det feil å sykeliggjøre det ved å gi det en diagnose. Navnet i seg selv er også feilledende, da kjønn ikke har noe m
Les mer

Nedre kirurgi: Del 2 - Hvordan utføres nedre kirurgi?

Her skal jeg ta en oppsummering av de vanligste metodene for nedre kirurgi for trans menn. Hvis du ønsker å lese om dette mer i dybden enn det jeg skriver her, så finnes det masse informasjon om dette på nett, fra kilder som helt sikkert har mer kunnskap om dette enn meg. Mye av informasjonen i dette innlegget er hentet fra  St. Peter's Andology Centre , som jeg synes var veldig gode på å forklare ting grundig. Siden alle mennesker er forskjellige og har forskjellige behov, så finnes ikke én enkelt behandling som passer for alle. I grunnen kan kirurgi utføres blant annet slik at man kan tisse stående, man kan koble sammen nerver slik at man får følelse i den, man kan utføre skrotumplastikk så man får pung, man kan utføre vaginektomi slik at vagina lukkes, og det kan installeres erektilprotese i penis slik an den kan bli erigert. Dessverre vil enhver av disse metodene øke sannsynligheten for komplikasjoner, og jo flere ting man tar med, desto mer risikabel blir operasjonen. Derfor m
Les mer

Det ingen fortalte meg om hysterektomi (Hysterektomi - del 2)

Hysterektomi har aldri vært noe jeg har lengtet etter å få, da organene det er snakk om aldri har vært til bry for meg. Hadde det ikke vært nødvendig for å kunne få videre nedre kirurgi hadde jeg mest sannsynlig latt være, da jeg ikke har trodd det ville utgjøre noen forskjell for meg. Tiden etter operasjonen har jeg derimot blitt svært overrasket over hvor store endringer det har påført kroppen min. < Hysterektomi på kort varsel (Hysterektomi - del 1) Letthetsfølelse Nesten umiddelbart etter oppvåkningen følte jeg meg "lettere" både fysisk og mentalt. Først trodde jeg det var pga. de harde smertestillende jeg hadde fått, men denne letthetsfølelsen forsvant ikke da jeg sluttet med smertestillende heller. Det føles som en emosjonell tåke har forsvunnet, og jeg føler meg mye klarere emosjonelt. Folk rundt meg har foreslått at det kan være placebo fordi føler meg lettet etter å ha gjennomgått en kjønnsbekreftende operasjon, men jeg er temmelig sikker på at det ikke stemmer, d
Les mer

Testosteron: Dette skjer med kroppen

Hvorfor testosteron? Å starte på testosteron er ofte det første steget i medisinsk transisjon fra kvinne til mann. Det er en hormonbehandling hvor en tar testosteron i form av injeksjoner, plaster eller tabletter omtrent månedlig. Det fører til en rekke fysiske forandringer som over tid vil gjøre kroppen mer maskulin. Å ta beslutningen om å starte hormonbehandling var ikke lett, fordi testosteron er et sterkt hormon som kommer til å gi varige og noen permanente endringer, i tillegg til at jeg må ta testosteroninjeksjoner for resten av livet. Det er ikke noe jeg gjør for moro skyld, eller fordi det virker kult eller trendy. Jeg gjør det fordi jeg vil ha fred. Fred fra kroppen min som har vært et konstant bakgrunnsstøy som har gjort livet mitt vanskelig. Mange vil kanskje si jeg kommert til å bli mindre attraktiv, men attraktivitet er ikke målet mitt. Attraktivitet er et privilegium for de som føler eierskap til kroppen de ble født med. Jeg vil bare at kroppen min skal gi mening, og 
Les mer