Ny milepæl
Jeg skriver ikke ofte i bloggen for tiden. Etter en overgangsperiode full av opp- og nedturer har hverdagen flatet seg litt ut, ting har begynt å gå som normalt, og milepælene blir færre og med større mellomrom. Jeg har kommet meg gjennom de fleste praktiske utfordringene som transisjonen min har bydd på. Mitt fokus er nå å finne ut hvem jeg vil være som person, nå som jeg står fritt til å være den jeg vil.
For tiden jobber jeg hardt med trening og kosthold for å få den kroppen jeg ønsker, og det innebærer mange turer til treningssenteret. Da jeg startet var jeg nødt til å komme over angsten for å bli sett på som svak av andre på treningssenteret. Det tok tid og mye jobbing med meg selv, men nå bryr jeg meg ikke lengre.
Garderoben
Men frem til i dag har jeg fremdeles hatt en mental sperre som har gjort ting vanskelig for meg; jeg har ikke greid å bruke garderoben. Det sitter en dyp frykt i meg om at noen der skal konfrontere meg med at jeg er i feil garderobe, selv om jeg vet at jeg passerer fullstendig. Jeg skifter alltid til gymtøy før jeg går til treningssenteret, og bærer med meg bagen inne på senteret. I praksis betyr det at jeg ikke kan dra rett fra skole/jobb til trening, men at jeg må hjem først, som er en omvei.
I dag var det mildt sagt et helvetets vær. Det regn, vind og sludd. Jeg hadde planlagt å dra på skolen for å levere inn noe utstyr som hadde leveringsfrist i dag, og i tillegg ville jeg på trening. Jeg innså at jeg kom til å gjøre det svært vanskelig for meg selv dersom jeg skulle dra hjem etter skolen, for å så dra til treningssenteret. Så jeg bestemte meg for at i dag var dagen jeg skulle bruke herregarderoben på treningssenteret. Og lang historie kort: det gikk fint! Nå skal det sies at jeg gikk rett inn på toalettet i garderoben for å skifte klær. Noen synes kanskje det er rart, men folk får tro hva de vil. Det lot meg i hvert fall komme over en mental sperre på mine egne premisser.
Jeg brukte samme strategi som da jeg begynte å bruke guttedoen; vær avslappet og bare oppfør deg som du hører til. Ingen glaner på hverandre der inne uansett. Så vidt jeg kunne se var det ingen som reagerte på at jeg var der.
For mange kan det virke som en bagatell, men for meg er det en liten seier!
Kommentarer
Legg inn en kommentar