Dysfori og paranoia

Omtrent den siste måneden har jeg passert som mann 100% av tiden når jeg møter nye mennesker, men likevel går jeg konstant med en frykt for å bli lest som kvinne.
Jeg ser det så godt selv: de myke konturene i ansiktet mitt og det som er igjen av former på lårene og bakenden min. Hvordan er det mulig at alle jeg møter synes jeg ser ut som en mann? Kanskje de ser tvers gjennom meg men kun sier det for å være grei?
Flere har fortalt meg at stemmen min har blitt dypere, og stemmeanalyse appen min sier det samme. Likevel, når jeg hører meg selv på opptak eller video, synes jeg at stemmen min høres helt lik ut som den alltid har gjort.
Jeg ser ikke forandringene selv, så hva skjedde?
Ingen fortalte meg at med transisjon følger den tunge byrden av paranoia for hvordan andre mennesker leser meg.
Ei heller har noen advart meg om frykten for det ukjente. Transisjon er et limbo mellom å få leve et liv hvor jeg er komfortabel med meg selv, eller ikke i det hele tatt. Å gå tilbake er ingen mulighet, det alternativet er verre enn de to første.

Kommentarer

  1. Dette er vanskelig og jeg er sikker på at det henger igjen gamle ting. Kanskje disse tankene gir seg med tiden.

    SvarSlett
    Svar
    1. deveny: Takk deveny, det tror jeg du har rett i. Det går i opp- og nedturer, men nedturene blir mindre og mindre med tiden 🙂

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Hormonbehandling i Norge (Del 2)

4 måneder på testosteron - Før og etter

Plutselig uten testosteron

Rikshospitalet - Nye retningslinjer for behandling