Når transisjon går ut over skolen

Jeg har gjort så godt jeg kan for å ikke la skolegangen min påvirkes av transisjon. Mange transpersoner opplever nedsatt funksjonsevne pga byrden som følger av å være trans - både før og under transisjon. Dette kan føre til at en gjør det dårligere på jobb, skole og sosialt.

Alle behandlerne mine har virket imponert over at jeg er så oppegående. Jeg er i ferd med å fullføre en bra utdanning, har en god jobb og gode venner. Det er sant at noen er heldigere enn andre, og det skal sies at jeg har hatt et godt utgangspunkt for en bra transisjon og et godt liv etterpå.

Men jeg skal ikke lyve, livet har ikke bare vært enkelt. Å være trans er som å leve livet på hard-mode. Alt blir litt tyngre fordi det er så mange hensyn å ta, og samfunnet legger ikke til rette for dem. Jeg har blitt fortalt hele livet at jeg er lat fordi jeg aldri gjorde lekser. Men sannheten er at jeg hadde en mental byrde som gjorde det vanskelig å fokusere på noe som helst.

En metafor som kan sette det i perspektiv er at alle mennesker er med i et kappløp hvor noen må løpe med en ryggsekk full av steiner. Jeg bærer kanskje ikke den tyngste ryggsekken, men har likevel noen ekstra kilo å bære på som gjør at jeg må jobbe litt hardere.

Om jeg vil det eller ei så har transisjonen påvirket min prestasjon på skolen. Flere reiser til Oslo for behandling har gjort at jeg har mistet en del skoledager. Brystbinding har gitt meg vonde ryggsmerter, slik at jeg har måttet holde meg hjemme da jeg ikke makter å forlate huset uten. Angst rundt toppkirurgi har gjort det svært vanskelig å holde fokus, og kirurgien i seg selv krever 2-3 uker med fravær.

Jeg har bestandig klandret meg selv ved nedsatt prestasjon, og sagt til meg selv at jeg bare må jobbe hardere. Men jeg er nødt til å jobbe med meg selv for å innse at noe av det skyldes omstendigheter som jeg ikke kan kontrollere, og at det ikke er noe nederlag å be om hjelp og/eller tilrettelegging.

Den originale planen var å fullføre masteroppgaven til våren, men fordi jeg har havnet ganske langt bak skjema må jeg ta kontakt med skolen for å se over alternativene mine. Forhåpentligvis får jeg utsettelse på fristen, men det er mulig jeg må ta et ekstra semester, eller til og med år, avhengig av hva skolen sier. I så fall vil det føles vondt, fordi jeg vet jeg kan prestere bedre.

Jeg er ikke lat. Jeg har jobbet så hardt jeg kan fra starten av, og som resultat har jeg klart meg bra til tross for alt. Men når omstendighetene mine setter grenser er det lite som kan gjøres. Å bytte kjønn er ingen smal sak, og det er viktig å anerkjenne det og ta hensyn til seg selv.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sprøytedrama

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Testosteron: Dette skjer med kroppen

Det ingen fortalte meg om hysterektomi (Hysterektomi - del 2)

Nedre kirurgi i utlandet (EU/EØS) - Hvordan få støtte fra HELFO