Nedre kirurgi: Del 2 - Hvordan utføres nedre kirurgi?

Her skal jeg ta en oppsummering av de vanligste metodene for nedre kirurgi for trans menn. Hvis du ønsker å lese om dette mer i dybden enn det jeg skriver her, så finnes det masse informasjon om dette på nett, fra kilder som helt sikkert har mer kunnskap om dette enn meg. Mye av informasjonen i dette innlegget er hentet fra St. Peter's Andology Centre, som jeg synes var veldig gode på å forklare ting grundig.

Siden alle mennesker er forskjellige og har forskjellige behov, så finnes ikke én enkelt behandling som passer for alle. I grunnen kan kirurgi utføres blant annet slik at man kan tisse stående, man kan koble sammen nerver slik at man får følelse i den, man kan utføre skrotumplastikk så man får pung, man kan utføre vaginektomi slik at vagina lukkes, og det kan installeres erektilprotese i penis slik an den kan bli erigert. Dessverre vil enhver av disse metodene øke sannsynligheten for komplikasjoner, og jo flere ting man tar med, desto mer risikabel blir operasjonen. Derfor må enhver bestemme seg for hva som er viktig, og hva som er mindre viktig, og velge kirurgimetode deretter.

Det finnes i hovedsak to metoder for nedre kirurgi for trans menn: metoidoplastikk og phalloplastikk.

Metoidioplastikk

Noe av det første som skjer når man starter på testosteronbehandling, er at klitoris forstørres. Som mange vet, så er klitoris laget av det samme vevet som penis, er noe lik i fasong, og har både hode og forhud. Etter en stund på hormoner kan denne bli alt mellom 1 og 5 cm lang, og i tillegg kan den bli naturlig erigert på samme måte som en penis. Dessverre sitter den litt fast i vulva, og peker derfor nedover og ikke utover.

Metoidioplastikk går ut på at men løsner den forstørrede klitorisen fra vulva, slik at den får mer bevegelsesfrihet. Den blir ikke større, men kommer mer frem siden den ikke sitter fast lengre, og ligner egentlig mest på en mikropenis. Hvis man ønsker å kunne tisse stående, så kan urinrøret forlenges til tuppen av penis. Hvis man ønsker å ha pung, så kan pung konstrueres av ytre kjønnslepper, hvor man så legger inn testikkelimplantater. Man kan velge selv om man vil lukke vaginaåpningen, men det er ofte nødvendig dersom man velger å forlenge urinrøret. 

Resultatet blir en mikropenis. Den er ikke stor nok til penetrativ sex, men for mange er dette helt greit. Det er den billigste metoden med færrest komplikasjoner, og er ofte nok til at en ser mannlig ut der nede uten at man må utsette seg for alle vanskelighetene som kommer med phalloplastikk. Metoidioplastikk kan være greit for mange, men St. Peter's Andrology Centre i London rapporterer at 25% av pasientene deres som utfører metoidioplastikk kommer tilbake og ønsker videre kirurgi fordi de vil ha en penis som er større og/eller kan brukes til penetrativ sex. Heldigvis kan man få utført phalloplastikk etter at man har utført metoidioplastikk, men det motsatte er ikke mulig.


Illustration of metoidioplasty


Phalloplastikk

Phalloplastikk er en fellesbetegnelse for en rekke metoder hvor man henter hud fra et donorområde på kroppen, og bruker dette til å konstruere en penis av normal størrelse. Det er vanlig å utføre behandlingen i tre steg, hvor hvert steg består av én eller flere operasjoner, med minst tre måneder mellom hver operasjon. 

Ved første steg hentes donorhud fra underarm, lår, eller nedre mageområde, og hvert av disse donorområdene har sine fordeler og ulemper. Det begynner å bli svært vanlig å bruke underarmsshud for å konstruere penis. Området har mange nerver, og disse nervene kan kobles med bekkenområdet slik at man kan få følelse i penis, både vanlig og erotisk. Huden er lett å forme, og egner seg godt til å konstruere et urinrør. Underarmen har generelt også lite hår i forhold til de andre donorområdene, og krever derfor mindre hårfjerning. Dessverre etterlater denne metoden betydelige arr; hud fjernes fra omtrent halve underarmen, som kan medføre nedsatt funksjonalitet i donorarmen. I tillegg må donorhud hentes fra baken eller låret for å erstatte huden på armen. Dersom man bruker hud fra lår eller nedre mage, så vil man få mindre synlige arr og vil sannsynligvis kunne oppnå en større penis enn ved bruk av underarmshud. Dessverre har begge disse donorområdene færre nerver enn underarmen, og man vil derfor ikke kunne oppnå like mye følelse i penis. Man vil heller ikke kunne koble nervene opp mot bekkenet, som betyr at man ikke vil oppnå erotisk følelse. Heldigvis fjerner man ikke klitoris ved phalloplastikk, men pakker den inn i den nykonstruerte penisen slik at den fremdeles kan brukes til sex dersom donorhuden ikke oppnår tilstrekkelig erotisk følelse.

Ved andre steg kan man velge å utføre glansplastikk, skrotumplastikk eller forlenge urinrøret. Etter første steg vil penisen ligne mer på en pølse, og hvis man ønsker at den skal ha et penishode og se mer realistisk ut, så kan man velge å utføre glansplastikk. Jeg har hørt anekdoter om at glansplastikk kan medføre noe tap av følelse, men jeg har ikke funnet noen pålitelige kilder som bekrefter det. Skrotumplastikk innebærer å konstruere en pung av ytre kjønnslepper. Forlengelse av urinrøret innebærer å koble sammen urinrøret som ble konstruert i steg 1 sammen med blæra, som gjør at man kan tisse stående. I steg 2 kan man også velge å utføre for eksempel vaginektomi for å lukke vagina, eller hysterektomi for å fjerne livmor og eggstokker dersom man ikke allerede har gjort det.

Ved tredje steg setter man inn testikkelimplantater i skrotum dersom man har gjennomført skrotumplastikk. Her kan man også velge å installere en erektilprotese. En slik protese innebærer betydelig økt risiko for komplikasjoner, men er også nødvendig hvis man ønsker å ha penetrativ sex. Det finnes to vanlige proteser som er vanlig. Den første alternativet er en halvstiv metallstang som gjør penis rigid til enhver tid, men også bøyelig i den retningen man ønsker å ha den. Det andre alternativet er en tredelt protese som består av en pumpe, et væskelager og et sylinder. Denne protesen gjør at penis er slapp med mindre du pumper væske inn i sylinderet som ligger i penis, slik at det fylles opp og gjør penis erigert. Metallstangprotesen har lavere risiko for infeksjon enn den tredelte protesen ettersom infeksjonsrisikoen øker for hvert fremmedlegeme du innfører i kroppen. Metallstangprotesen har derimot høyere risiko for erosjon (slitasje) enn den tredelte protesen, siden den rigide stangen fører til økt friksjon med huden.


Illustration of erectile device



Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Hormonbehandling i Norge (Del 2)

Spørrerunde

Plutselig uten testosteron

Rikshospitalet - Nye retningslinjer for behandling