4 måneder på testosteron - Før og etter

Nå har jeg nettopp nådd 4 måneder på testosteron, og jeg har kommet så langt at jeg begynner å se litt forskjeller på kroppen. Nå er jeg fremdeles langt fra målet mitt, men jeg synes likevel det er ok å dokumentere endringer underveis også. Jeg trener støtt og stadig for å få kroppen jeg ønsker meg, og nærmer meg sakte men sikkert.

Jeg har hatt en del fettredistribusjon i tillegg til litt muskelvekst, så nå begynner overkroppen å bli omtrent like bred som underkroppen. Jeg har lagt litt på meg i ansiktet og på magen, noe som egentlig gjør meg lite fordi brystene, lårene og baken begynner gradvis å bli mindre.

Forskjellen er ikke kjempestor, men det er viktig å huske at også for cis menn tar det tid å bygge muskler. Da jeg startet hadde jeg omtrent ikke muskler i overkroppen, så jeg føler jeg har kommet langt siden da.




Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Å være transperson i møte med media

 Dersom man er synlig aktivist som transperson hender det at man blir forespurt å stille til intervju, podkast, eller en annen kontakt med media som setter deg og din sak i rampelyset. Dette innlegget skriver jeg til deg som skal snakke med media, om det så er i morgen eller om mange år. Jeg skulle nemlig ønske noen hadde lært meg dette selv da jeg var yngre. Intervjuet skal skje på dine premisser Ved å stille som transperson til intervju eksponerer du en sårbar side ved deg selv. Dette har en kostnad for deg, hvorvidt du har tenkt over det eller ei, og du bør derfor ikke finne deg i hva som helst fra en journalist eller et mediehus. Din identitet som transperson skal tas på alvor, og du skal derfor holde journalisten og mediehuset til en høy standard. Om de oppfører seg uprofesjonelt på noe vis så er det ofte like greit å trekke seg. Tenk over hva som skal til for at du skal føle deg trygg med å gjennomføre intervjuet, og gi klar beskjed om dette på forhånd. Diskuter f.eks. på forhånd
Les mer

Sprøytedrama

I disse dager bestemte jeg meg for å sette en sprøyte selv i stedet for å dra til legesenteret. Det viste seg å bli litt av en episode. Forrige onsdag reiste jeg ned til Oslo. Jeg hadde en kontrolltime hos brystkirurgen og en samtale med et utredningsteam på rikshospitalet på torsdag, og en legetime for å sette en testosteronsprøyte på fredag. På grunn av alt som har skjedd de siste dagene ringte jeg legesenteret på fredag og spurte om jeg kan sette sprøyta selv. Legen mente at dersom jeg greier å sette den selv, så er det en god idé. Jeg satt jo mine egne injeksjoner et helt år mens jeg bodde i USA, så jeg regnet med det ville gå greit. Det viste seg å ikke være så enkelt. Injeksjonene jeg brukte å sette selv i USA var på omtrent 0,4 ml, og de ble satt subkutant, altså med en tynn nål i underhudsfettet. Injeksjonene jeg tar her i Norge er 4 ml, altså ti ganger mer i volum, som blir satt intramuskulært i setemuskelen med en tykk, lang nål.  Jeg kjøpte sprøyter, kanyler og al
Les mer

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Det finnes lite litteratur om hvordan en får kjønnsbekreftende behandling i Norge. Derfor lager jeg nå en rekke artikler basert på det jeg selv har lært, som forhåpentligvis kan være til hjelp for andre. Frem til nå har jeg ikke startet noen behandling, men jeg har navigert en del ressurser, litteratur og hatt en samtale med en psykolog som kjenner systemet, og her er det jeg har lært så langt. Rikshospitalet I Norge er det kun én instans som har autoritet på kjønnsbekreftende behandling, og det er Rikshospitalet. Dessverre er de kritisert for sin gammeldagse praksis og unødvendige krav. Veldig mange blir nektet behandling, men det finnes likevel alternativer. Diagnose For å få behandling ved Rikshospitalet er det et krav å ha diagnosen transseksualisme , som i seg selv er svært utdatert. WHO har fastslått at det å være trans ikke er en lidelse , derfor er det feil å sykeliggjøre det ved å gi det en diagnose. Navnet i seg selv er også feilledende, da kjønn ikke har noe m
Les mer

Nedre kirurgi: Del 5 - De tyske klinikkene

Dette er en oppsummering av informasjonen jeg har hentet inn om klinikkene jeg har oppsøkt i Tyskland. Jeg har til i dag snakket med 2 klinikker i Tyskland ang. falloplastikk, begge to i München: Urologische Klinik München-Planegg (UKMP) , hvor jeg har snakket med Dr. Liedl. Dr. Lubos Kliniken - Bogenhausen , hvor jeg har snakket med Dr. Markovsky. Urologische Klinik München-Planegg Urologische Klinik München-Planegg, som jeg ofte bare refererer til som "UKMP" eller "Planegg", består av et team ledet av Dr. Liedl som er overlege for klinikkens senter for urogenital kirurgi. Teamet til Dr. Liedl består av flere urologer, i tillegg til en gynekolog (Dr. Witczak) og en plastisk kirurg (Dr. Wallmichrath). Dr. Liedl er selv urolog og har ifølge han selv drevet med falloplastikk på både cis og trans menn i 30 år. I den tyske trans befolkningen har han et godt rykte på seg når det kommer til falloplastikk, og er ansett som et trygt valg. Dog har han rykte på seg for å være
Les mer

UKMP - Andre konsultasjon om falloplastikk

Dette er en transkripsjon av min første konsultasjon om falloplastikk med Dr. Liedl hos Urologische Klinik München-Planegg i Tyskland. For mer informasjon om klinikken, se  Nedre kirurgi: Del 5 - De tyske klinikkene . Transkripsjonen er på engelsk. Under konsultasjonen ble det vist noen visuelle eksempler i form av bilder og/eller tegning på ark. Dette kommer dessverre ikke frem i transkripsjonen. Unødvendige ord og setninger har blitt fjernet i etterkant. Her er lenker til alle konsultasjonene jeg har hatt i kronologisk rekkefølge: Første konsultasjon med UKMP Første konsultasjon med Dr. Lubos Kliniken Andre konsultasjon med Dr. Lubos Kliniken Andre konsultasjon med UKMP Transkripsjon Dersom du vil ha transkripsjonen i PDF-format kan den  lastes ned her . Sted:  Urologische Klinik München-Planegg Dato:  05.06.2024 00:00:28 Levi Do you mind if I speak English? 00:00:29 Dr Liedl Yes, I can. 00:00:30 Dr Liedl Of course. 00:00:31 Dr Liedl A moment first. 00:00:51 Dr Liedl Okay. 00:00
Les mer