Gatekeeping

Jeg er ikke en kvinne.
Man skulle tro at det å komme ut av skapet var så enkelt som å si det rett ut. Dessverre får jeg alt for ofte høre at jeg tar feil, og forskjellige argumenter blir brukt for å invalidere min kjønnsidentitet.

Men du har jo introdusert deg som jente i alle år? Hvorfor har kjønnsidentiteten din plutselig forandret seg?

Kjønnsidentiteten min er den samme som den har vært siden jeg ble født. Når jeg tidligere har presentert meg selv som jente, så var jeg akkurat den samme personen som jeg er nå. Men da hadde jeg et syn på verden som fikk meg til å tro at jeg var nødt til å oppfylle en gammeldags binær kvinnelig kjønnsrolle for å ha verdi i samfunnet. Det å komme seg bort fra den lille samfunnsboblen jeg vokste opp i har latt meg møte mange forskjellige mennesker med forskjellig syn på verden. Det har lært meg at jeg har verdi i meg selv som ikke er basert på hvorvidt jeg oppfyller andres bilde av hvordan jeg bør være. Det gav meg mot til å gå mot strømmen og vise mitt autentiske jeg. Dette motet har tatt mange år å bygge opp. Det er først nå jeg føler meg komfortabel nok med min identitet til å vise den til andre.

Men du har jo alltid likt sminke/klær/[sett inn stereotypisk jenteting her]?

Jeg elsker sminke, det kommer jeg alltid til å gjøre. Og jeg har alltid likt å eksperimentere med nye kvinnlige klesstiler og uttrykk, men jeg elsker å uttrykke meg med mannlige klær og tilbehør. Kvinnlig mote er gøy som et kunstnerisk uttrykk, men utrolig ukomfortabelt for meg både fysisk og mentalt i lengden. Ikke bare fremhever kvinnlige klær formene mine på en måte som gjør meg veldig selvbevisst og dysforisk, det uttrykker heller ikke hvem jeg er som person innerst inne. I tillegg har det vært som et verktøy for meg for å oppfylle den kvinnlige kjønnsrollen jeg trodde jeg var tvunget til å passe inn i.

Du oppfører deg jo ikke som en mann

Javel? Og hvordan oppfører en mann seg da? Er han en macho mannemann som aldri viser følelser, kjører biler og bokser murvegger på fritiden etter at han kommer hjem fra jobben sin som anleggsarbeider? Jeg er sikker på at du kjenner minst én ciskjønnet mann som ikke faller inn under det usunne maskulinitetsidealet. Det finnes mange ciskjønnede menn som er feminine uten at de blir omtalt som kvinner, så hvorfor må da transmenn oppfylle dette urealistiske bildet for å bli "godkjent" som mann? Bare tull og fanteri. Maskulinitet of femininitet er seperate egenskaper som brukes for å beskrive hvorvidt noe eller noen oppfyller samfunnsskapte binære kjønnsroller, det er ikke det samme som kjønn eller kjønnsidentitet. Kvinner kan være feminine og maskuline, og menn kan være maskuline og feminine. Det samme gjelder også for transkvinner og transmenn.

Du ser jo ikke ut som en mann

Nei, det gjør jeg ikke, jeg ble tross alt født med en kvinnekropp. Dette kommer kanskje som et sjokk for deg, men det betyr at jeg har utviklet kvinnelige sekundære kjønnskarakteristikker, slik som bryst, rumpe, hofter og runde kinn. Hvis jeg kunne knipse fingrene mine og sett ut som en ciskjønnet mann over natta, så hadde jeg gjort det uten tvil. Nå er det sånn at transisjon ikke skjer over natta, men det er en langvarig prosess som gradvis vil gi meg maskuline sekundære kjønnskarakteristikker som vil få meg til å se mer ut som en mann. Endringene i utseendet mitt endrer ikke hvem jeg er på innsiden, og på samme måte betyr ikke mitt nåværende kvinnelige ytre utseende at jeg har kvinnelig kjønnsidentitet.
Det å passere som sitt kjønn er et privilegium ikke alle får. Dette gjør dem ikke "mindre trans" eller "mindre mann/kvinne" enn de som gjør det. Dette er et stygt undertrykkende syn som baserer respekt for andre mennesker på deres ytre utseende.

Hvorfor kan du ikke bare være en lesbisk maskulin dame?

Dette er det verste jeg har hørt. Det er feil på så mange nivåer, så feil at jeg ikke engang vet hvor jeg skal begynne. Hvis du virkelig tenker dette, at jeg bare kan "være en maskulin lesbisk dame", så må du ta deg et dypt pust inn, så ut, så må du tenke godt og nøye over hva som er feil med livet ditt.
Først og fremst, lesbiske kvinner er kvinner som eksklusivt foretrekker kvinner som sin partner. Jeg foretrekker menn. Ja, det finnes faktisk menn som foretrekker menn der ute.
For det andre så er jeg ganske feminin på mange måter.
For det tredje, så er jeg ikke en dame. Jeg har ingen ønsker om å være en dame. Det er ikke slik at jeg ønsker å være maskulin, men tror at jeg er nødt til å være mann for å være det. Det er ingenting galt med maskuline kvinner, og det er ingen ting galt med de som ønsker- og trives- med å være kvinne. Men det er ikke meg. Respekter det.

Men hvis du foretrekker menn, er det ikke da enklere å leve livet ditt som kvinne?

Ville du sagt dette til en homofil ciskjønnet mann? Nei? Hvorfor ikke? Jo, fordi en homofil mann er en mann. Du ville ikke bedt han om å leve livet sitt som kvinne kun fordi han vil ha en mann (eller flere menn) som partner. Det er et gammeldags og utdatert heteronormativt syn at alle forhold må bestå av én mann og én kvinne. Kanskje det var praktisk for 100+ år siden da folk var nødt til å gifte seg med en partner av motsatt kjønn fordi kun menn kunne jobbe og tjene penger, og dermed hadde kvinnen ansvaret for å produsere unger. Dette gjelder ikke i dag, så lev i nåtiden.

Men blir det ikke mye vanskeligere for deg å finne en partner da?

Jo, det blir det nok. Majoriteten av mennesker i verden er ciskjønnet og heterofil, og foretrekker en partner som er ciskjønnet og heterofil. Når det er sagt, ville du blitt overrasket over datingmarkedet der ute for skeive mennesker.
Dersom jeg skulle undertrykt kjernen av min personlighet og levd med dysfori for resten av livet kun for å ha større sannsynlighet for å finne en partner, så ville jeg endt opp bitter og deprimert, og forholdet jeg potensielt hadde endt opp med hadde sannsynligvis ikke vært noe bra for meg. Man må elske seg selv før man kan elske andre.

Gatekeeping

Ingen trenger å opppfylle andres krav til kjønnsroller for at deres kjønnsidentitet skal bli "godkjent". Utenforstående tror alt for ofte at de har en definisjonsmakt de kan bruke for å invalidere andre menneskers identitet. Dette kalles gatekeeping, og betyr i grunnen at en utenforstående person avgjør om du oppfyller deres kriterier for å passe inn i deres bilde av en rolle. Trangsynte mennesker gjør dette for å validere seg selv og sine ideer ved å invalidere andre.