Når jeg passerer som gutt
Jeg har fremdeles feminine trekk og en lys stemme, og jeg blir verken overrasket eller fornærmet de gangene jeg blir lest som kvinne. Likevel, på en god dag, de gangene hvor jeg kler meg i mine beste antrekk, bruker binder og har litt ekstra selvtillit, så hender det at jeg passerer som gutt. Vell, jeg passerer så lenge ingen hører meg snakke.
Men hvis ingen snakker med meg, hvordan vet jeg da at jeg passerer? Det er jo ikke slik at alle til enhver tid påpeker kjønnet til den de interagerer med. Ingen peker på meg og sier ut høyt "den personen der er en gutt!" før de går videre med livet sitt. Faktisk er det beste tegnet på at jeg passerer at jeg får så lite oppmerksomhet som mulig, altså at jeg blender inn.
Og det tar meg til neste punkt: menn har en form for kommunikasjon som jeg ikke visste om før nylig, og det er nikking. Det er subtilt og nesten ikke merkbart, men menn nikker hodet til andre menn som en gest på at de anerkjenner den andre. Nikket går oppover hvis det er til en du kjenner, og nedover hvis det er en du ikke kjenner personlig.
Så mannen på matbutikken vil ikke bare flytte seg så jeg kommer meg forbi, han vil gi meg et nikk for å runde det hele av. Det er da jeg vet at jeg passerer, for dette ville aldri hendt meg tidligere.
Dette er et fenomen jeg har hørt er vanlig blant FTM-transpersoner. Dersom du har et androgynt utseende vil folk flest tolke deg som deres eget kjønn over det motsatte. Altså, menn leser meg som mann og kvinner leser meg som kvinne.
Likevel, omtrent halvparten av gangene, vil kvinner bruke kjønnsløse pronomen uten at jeg ber om det. Dette gjør ikke menn, og de vil kjønne meg som jente dersom de ikke leser meg som gutt. Jeg tror dette skyldes at kvinner kan se at jeg er født kvinne, men legger merke til mitt maskuline kjønnsuttrykk og derfor vil være på den trygge siden. Kjønnsidentitet har blitt et ganske opphetet tema i USA, og jeg tror kvinner er generelt legger inn en større innsats for ikke å fornærme andre mennesker, enn det menn gjør.
Men hvis ingen snakker med meg, hvordan vet jeg da at jeg passerer? Det er jo ikke slik at alle til enhver tid påpeker kjønnet til den de interagerer med. Ingen peker på meg og sier ut høyt "den personen der er en gutt!" før de går videre med livet sitt. Faktisk er det beste tegnet på at jeg passerer at jeg får så lite oppmerksomhet som mulig, altså at jeg blender inn.
Subtile forskjeller
Mennesker interagerer ubevisst forskjellig med hverandre basert på hvilket kjønn de tolker en som. Det er ikke snakk om store forskjeller, men subtile gester som en sannsynligvis gjør uten å gi det noen tanke. Dette har jeg spesielt lagt merke til hos menn.Kroppsspråk
Menn bytter kroppsspråk fullstendig avhengig av hvilket kjønn de tolker meg som. Når jeg blir lest som gutt er det nesten som de gir meg mer plass, eller så plukker de opp på kroppsspråket mitt hvor jeg tar mer plass enn jeg gjorde tidligere. Et eksempel er når jeg går forbi en annen mann i matbutikken, og det er litt trangt mellom hyllene. Hvor jeg tidligere hadde måttet snike meg rundt han for å komme forbi, vil han nå i de fleste tilfeller gå til siden så jeg kan komme meg forbi uten at jeg ber om det.Og det tar meg til neste punkt: menn har en form for kommunikasjon som jeg ikke visste om før nylig, og det er nikking. Det er subtilt og nesten ikke merkbart, men menn nikker hodet til andre menn som en gest på at de anerkjenner den andre. Nikket går oppover hvis det er til en du kjenner, og nedover hvis det er en du ikke kjenner personlig.
Så mannen på matbutikken vil ikke bare flytte seg så jeg kommer meg forbi, han vil gi meg et nikk for å runde det hele av. Det er da jeg vet at jeg passerer, for dette ville aldri hendt meg tidligere.
Hjelpsomhet
Menn har også sluttet å spørre om jeg trenger hjelp med ting. Et eksempel på dette er når jeg bruker Uber for å handle matvarer. Uber er kostbart og derfor handler jeg kun en gang hver/annenhver uke, og ender dermed alltid opp med mange tunge handleposer. Da jeg bestilte Uber med mitt gamle navn ville sjåførene vanligvis tilby å hjelpe med matvarene inn og ut av bilen. Etter at jeg endret Uber-navnet mitt til Levi og begynte å se mer maskulin ut har sjåførene kun poppet opp bagasjerommet uten å en gang gå ut av bilen.Forskjell på menn og kvinner
Du har sikkert lagt merke til at jeg så langt kun har skrevet om hvordan menn behandler meg annerledes, og ingen ting om kvinner. Det er fordi jeg har fremdeles ikke opplevd at jeg har passert fullstendig for en kvinne.Dette er et fenomen jeg har hørt er vanlig blant FTM-transpersoner. Dersom du har et androgynt utseende vil folk flest tolke deg som deres eget kjønn over det motsatte. Altså, menn leser meg som mann og kvinner leser meg som kvinne.
Pronomen
De gangene jeg har blitt kalt "sir", "bro" eller "señor", så har det alltid vært av andre menn. Kvinner, derimot, har aldri kjønnet meg som gutt. Når jeg først kom til Los Angeles bodde jeg på et hostel i Hollywood, og der havnet jeg i en samtale med en mann og en kvinne, hvor ingen av oss kjente hverandre. Gjennom hele samtalen brukte mannen "han"-pronomen om meg og kvinnen brukte "henne"-pronomen, i samme samtale!Likevel, omtrent halvparten av gangene, vil kvinner bruke kjønnsløse pronomen uten at jeg ber om det. Dette gjør ikke menn, og de vil kjønne meg som jente dersom de ikke leser meg som gutt. Jeg tror dette skyldes at kvinner kan se at jeg er født kvinne, men legger merke til mitt maskuline kjønnsuttrykk og derfor vil være på den trygge siden. Kjønnsidentitet har blitt et ganske opphetet tema i USA, og jeg tror kvinner er generelt legger inn en større innsats for ikke å fornærme andre mennesker, enn det menn gjør.
Har et spørsmål, håper du ikke tar deg nær av det.
SvarSlettMen jeg er ikke enig i prinsippet med at kjønn eller sex er følelses basert. Homofile forstår jeg da jeg er 100% enig i at sex er basert på følelser. Føler bare kjønn er basert på mer enn følelser, kjønnsorgan og annet som kommer ofte opp i disse debatter. Hvordan skal vi ta vare på transsexuelle i samfunnet som med fengsler, sport osv? Ligger en dame på kritisk i USA fordi en mann som skiftet kjønn meldte seg inn i kampsport og selv uten trening sendte henne på sykehus med alvorlige hodeskader. Så hvordan skal vi gjøre dette praktisk uten at dette skal koste samfunnet penger vi absolutt ikke har? (Norge har en utenlandsgjeld prosentvis større enn USA)
Er ikke det at jeg ikke godtar hvem du velger å være så lenge du ikke krever noe av meg tilbake.
Mener ingenting slemt, absolutt ikke. Men føler det er justified spørsmål fra min side da det er viktig å ha en åpen debatt.
Vil ikke virke dum, men når jeg skrev sex i første omgang mente jeg måten de brukre det til å fortelle kjønn i USA og ikke samleie.
SlettHei, Petter. Takk for spørsmål! Jeg blir ikke fornærmet av det du skriver og er enig i at dette er vanskelige temaer som må løses.
SlettDet første du snakker om, at kjønn ikke er basert på følelser, er jeg enig i. Det er slik at hjernen til transkjønnede utvikles på en måte slik at den oppfatter seg selv som et annet kjønn enn det en ble født med, og dette skjer allerede før fødselen. Det er et biologisk fenomen som en ikke kan styre selv, og handler mer om hvordan hjernen er satt sammen enn om følelser.
Vi har ingen vrangforestillinger om å være født som noe annet kjønn enn det en er, og du kan stole på at vi er klar over, mer enn noen andre, at vi aldri vil bli ciskjønnet. Likevel bør alle kunne leve et liv som føles riktig, og derfor bør alle behandles som kjønnet de føler seg komfortabel med.
Det enkleste for majoriteten vil alltid være å kaste minoriteten under bussen når noe blir vanskelig. Likevel er det viktig å huske på at en hjørnestein i den vestlige verden er prinsippet om like menneskerettigheter til alle. Ingen skal føle seg utrygg eller undertrykt, og dette inkluderer også minoritetene i samfunnet.
Temaene du tar opp er vanskelige, og hvis noen hadde hatt en løsning så ville vi ikke vært hvor vi er i dag. Jeg skal derfor ikke påta meg rollen med å komme med et konkret svar, fordi jeg rett og slett ikke har et. Det eneste jeg kan gjøre, på lik linje med andre transkjønnede, er å stå på mitt om hvem jeg er og hva jeg har rett til.
Når det er sagt vil jeg be deg ta media med en klype salt. Kjønnsidentitet er et hett tema for tiden, og spesielt i USA vil media gjøre hva som helst for å skape reaksjoner. Historier som den du refererer til blir ofte brukt som argumenter for hvorfor transkjønnedes rettigheter bør settes til side i favør av majoriteten, og kan være veldig skadelig for mindre synlige transpersoner som aldri har skadet en flue. Jeg tror på det du sier og at historien kan være sann, men dette er kun ett menneske av millioner, og det er dessverre kun disse tilfellene som vises i media. Vi er ikke bare nyhetsartikler og toalettdebatter, vi er mennesker, akkurat som deg.
Håper dette gir deg svar på noe av det du lurte på. Du kan kommentere eller sende meg en melding når som helst hvis du har mer på hjertet
Syntes det er sterkt å lese det du skriver. Stå på! Også syntes jeg det var fint svar du ga over her. Du er veldig flink til å skrive!
SvarSlettTakk, Marit Victoria, det er veldig hyggelig å høre : )
Slett