Baris!

I dag er det nøyaktig 1 år siden jeg begynte på testosteronbehandling. Hurra! 🎉 Det er også 3 uker siden jeg opererte vekk brystene.

Bortsett fra brystvortene begynner brystet mitt å se ganske greit ut. Det er flatt med noen få ujevnheter, noe jeg håper jevner seg ut etter hvert som hevelsene gir seg fullstendig. Blåmerkene er omtrent borte, og jeg kan bevege meg normalt uten å få vondt. Resultatet er litt usymmetrisk, men har den siste uken blitt litt mer symmetrisk så jeg håper det gror seg til.

Jeg trenger ikke bruke binder eller bandasje lengre. Nå bruker jeg kun plaster over brystvortene, hvilket jeg skifter omtrent daglig.

For første gang har jeg tatt bilde i baris, og det føles bra! Gleder meg til å se hvordan kroppen blir å se ut med tiden.





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Sprøytedrama

I disse dager bestemte jeg meg for å sette en sprøyte selv i stedet for å dra til legesenteret. Det viste seg å bli litt av en episode. Forrige onsdag reiste jeg ned til Oslo. Jeg hadde en kontrolltime hos brystkirurgen og en samtale med et utredningsteam på rikshospitalet på torsdag, og en legetime for å sette en testosteronsprøyte på fredag. På grunn av alt som har skjedd de siste dagene ringte jeg legesenteret på fredag og spurte om jeg kan sette sprøyta selv. Legen mente at dersom jeg greier å sette den selv, så er det en god idé. Jeg satt jo mine egne injeksjoner et helt år mens jeg bodde i USA, så jeg regnet med det ville gå greit. Det viste seg å ikke være så enkelt. Injeksjonene jeg brukte å sette selv i USA var på omtrent 0,4 ml, og de ble satt subkutant, altså med en tynn nål i underhudsfettet. Injeksjonene jeg tar her i Norge er 4 ml, altså ti ganger mer i volum, som blir satt intramuskulært i setemuskelen med en tykk, lang nål.  Jeg kjøpte sprøyter, kanyler og al
Les mer

Nedre kirurgi: Del 5 - De tyske klinikkene

Dette er en oppsummering av informasjonen jeg har hentet inn om klinikkene jeg har oppsøkt i Tyskland. Jeg har til i dag snakket med 2 klinikker i Tyskland ang. falloplastikk, begge to i München: Urologische Klinik München-Planegg (UKMP) , hvor jeg har snakket med Dr. Liedl. Dr. Lubos Kliniken - Bogenhausen , hvor jeg har snakket med Dr. Markovsky. Urologische Klinik München-Planegg Urologische Klinik München-Planegg, som jeg ofte bare refererer til som "UKMP" eller "Planegg", består av et team ledet av Dr. Liedl som er overlege for klinikkens senter for urogenital kirurgi. Teamet til Dr. Liedl består av flere urologer, i tillegg til en gynekolog (Dr. Witczak) og en plastisk kirurg (Dr. Wallmichrath). Dr. Liedl er selv urolog og har ifølge han selv drevet med falloplastikk på både cis og trans menn i 30 år. I den tyske trans befolkningen har han et godt rykte på seg når det kommer til falloplastikk, og er ansett som et trygt valg. Dog har han rykte på seg for å være
Les mer

Nedre kirurgi: Del 2 - Hvordan utføres nedre kirurgi?

Her skal jeg ta en oppsummering av de vanligste metodene for nedre kirurgi for trans menn. Hvis du ønsker å lese om dette mer i dybden enn det jeg skriver her, så finnes det masse informasjon om dette på nett, fra kilder som helt sikkert har mer kunnskap om dette enn meg. Mye av informasjonen i dette innlegget er hentet fra  St. Peter's Andology Centre , som jeg synes var veldig gode på å forklare ting grundig. Siden alle mennesker er forskjellige og har forskjellige behov, så finnes ikke én enkelt behandling som passer for alle. I grunnen kan kirurgi utføres blant annet slik at man kan tisse stående, man kan koble sammen nerver slik at man får følelse i den, man kan utføre skrotumplastikk så man får pung, man kan utføre vaginektomi slik at vagina lukkes, og det kan installeres erektilprotese i penis slik an den kan bli erigert. Dessverre vil enhver av disse metodene øke sannsynligheten for komplikasjoner, og jo flere ting man tar med, desto mer risikabel blir operasjonen. Derfor m
Les mer

Hormonbehandling i Norge (Del 1)

Det finnes lite litteratur om hvordan en får kjønnsbekreftende behandling i Norge. Derfor lager jeg nå en rekke artikler basert på det jeg selv har lært, som forhåpentligvis kan være til hjelp for andre. Frem til nå har jeg ikke startet noen behandling, men jeg har navigert en del ressurser, litteratur og hatt en samtale med en psykolog som kjenner systemet, og her er det jeg har lært så langt. Rikshospitalet I Norge er det kun én instans som har autoritet på kjønnsbekreftende behandling, og det er Rikshospitalet. Dessverre er de kritisert for sin gammeldagse praksis og unødvendige krav. Veldig mange blir nektet behandling, men det finnes likevel alternativer. Diagnose For å få behandling ved Rikshospitalet er det et krav å ha diagnosen transseksualisme , som i seg selv er svært utdatert. WHO har fastslått at det å være trans ikke er en lidelse , derfor er det feil å sykeliggjøre det ved å gi det en diagnose. Navnet i seg selv er også feilledende, da kjønn ikke har noe m
Les mer

Testosteron: Dette skjer med kroppen

Hvorfor testosteron? Å starte på testosteron er ofte det første steget i medisinsk transisjon fra kvinne til mann. Det er en hormonbehandling hvor en tar testosteron i form av injeksjoner, plaster eller tabletter omtrent månedlig. Det fører til en rekke fysiske forandringer som over tid vil gjøre kroppen mer maskulin. Å ta beslutningen om å starte hormonbehandling var ikke lett, fordi testosteron er et sterkt hormon som kommer til å gi varige og noen permanente endringer, i tillegg til at jeg må ta testosteroninjeksjoner for resten av livet. Det er ikke noe jeg gjør for moro skyld, eller fordi det virker kult eller trendy. Jeg gjør det fordi jeg vil ha fred. Fred fra kroppen min som har vært et konstant bakgrunnsstøy som har gjort livet mitt vanskelig. Mange vil kanskje si jeg kommert til å bli mindre attraktiv, men attraktivitet er ikke målet mitt. Attraktivitet er et privilegium for de som føler eierskap til kroppen de ble født med. Jeg vil bare at kroppen min skal gi mening, og 
Les mer