Hysterektomi på kort varsel (Hysterektomi - del 1)

Onsdags ettermiddag ble jeg oppringt av Ullevål sykehus om at de har fått en avlysning, og de spurte om jeg ønsket å komme torsdags morgen for å få hysterektomi. Jeg har vært lenge på venteliste uten noen indikasjon om når jeg kan forvente å få tilbud, så jeg bestemte meg for å gripe sjansen og få det overstått. Jeg kastet meg rundt og gjorde forberedelser i full hast.

Forberedelser i siste liten

Det første jeg gjorde var å pakke en sykehusbag for et døgn. Jeg tok med ren t-skjorte, en løs joggebukse, to par sokker og to par undertøy, innesko og en egen badekåpe da jeg fikk beskjed om at badekåpene de har på sykehuset er ganske feminine. I tillegg tok jeg med Nintendo Switch med et nytt spill på, headset og PC, for jeg fikk beskjed om at det kom til å bli mye venting.

Da bagen var ferdig pakket gjorde jeg en del husarbeid hjemme, slik at huset er rent når jeg kommer hjem igjen. Jeg dro på butikken og kjøpte inn ferdigpizza så jeg skulle slippe og lage mat, og litt frukt og snacks. I tillegg redde jeg opp på sofaen, slik at jeg skal slippe å klatre opp til hemsen for å sove.

Ankomst på sykehuset

Jeg møtte opp i resepsjonen til Kvinnesenteret ved Ullevål sykehus litt før kl. 9 om morgenen, og sa til resepsjonisten at jeg skulle opereres i dag. Resepsjonisten var litt skeptisk på at jeg skulle opereres på Kvinnesenteret, men var diskret om det og det løste seg ved at jeg viste innkallingsbrevet jeg hadde fått gjennom HelseNorge.

Den første personen jeg fikk snakke med var anestesisykepleier som snakket med meg om det å bli lagt i narkose. Dette gikk veldig greit og jeg ga beskjed om at jeg har vært 2 ganger i narkose før uten problemer. Hun spurte også om jeg ville delta i en studie om bruk av smertestillende under kirurgi, som jeg takket ja til. Dette innebar å svare på en rekke spørreskjemaer før og etter operasjon.

Jeg ble vist til rommet mitt som jeg delte med to andre menn, og jeg fikk inntrykk av at Ullevål utfører hysterektomi av transmenn puljevis slik at man kan dele rom med hverandre. Dette satt jeg veldig pris på, da jeg følte at jeg skilte meg mye mindre ut.

Jeg ble bedt om å barbere magen og underlivet, og ta på meg en sykehustruse, lang skjorte og badekåpe. Jeg fikk ikke bruke egne klær mens jeg ventet i senga, for at den skulle være så ren som mulig. Jeg fikk også beskjed om å vaske navlen min grundig med klorheksidin og q-tips.

Mens jeg ventet kom kirurgen innom og snakket meg gjennom operasjonen. Deretter kom sykepleier innom og tok blodprøve, satte nål i handa mi og gav meg antibiotika via drypp. Tiden gikk fort, og kort tid etter ble jeg ført inn til operasjonsrommet.

På operasjonsrommet

Da jeg kom til operasjonsrommet ble jeg bedt om å ligge på en benk med beinstøtter, ikke så ulikt en gynekologstol, bare mye mer behagelig å ligge på. Helsepersonalet var hyggelige og småpratet med meg mens de forberedte seg.

Fordi jeg hadde takket ja til å delta på et studie om smertestillende fikk jeg en hemmelig medisin intravenøst, som enten kunne være en type smertestillende medisin eller placebo. Medisinen traff meg som et vogntog og var ganske ubehagelig til å begynne med, men så ble det bedre etter noen minutter. Etter 2 minutter svarte jeg på flere spørsmål om hvordan jeg følte meg. Anestesisykepleieren åpnet så et brev og sa at medisinen jeg hadde fått var morfin.

Til slutt fikk jeg narkosemedisinen og en oksygenmaske. Jeg husker det tok overraskende lang tid før den fungerte, men plutselig ble jeg vekket igjen, og bært over i en seng.

Hysterektomi via laproskopi

Selve inngrepet ble utført via laparoskopi, også kjent som kikkhullskirurgi. De lagde et hull i navlen, et på hver side av magen, og et under magen, før de blåste gass inn i magen for å få plass til å jobbe. Dermed fjernet de eggstokker, livmorhals og livmor som ble dratt ut vaginalt. Denne metoden gjør at man får minst mulig arr, og raskere restitusjonstid.

Fordelen med dette inngrepet først og fremst at eggstokker slutter å produsere østrogen, som gjør at man sannsynligvis trenger lavere testosterondose. En annen fordel er at man slipper å ta jevnlige livmorhalsprøver, og reduserer risiko for kreft i disse organene. Og selvfølgelig, man slipper å bekymre seg for å bli gravid. Jeg har tidligere fryst ned eggceller, og er sikker på at jeg ikke vil bære frem et barn selv, så dette er bare fordeler for meg.

På oppvåkningsrommet

Minnene mine er ganske uklare, men jeg tror jeg tilbrakte et par timer på et oppvåkningsrom, hvor jeg skulle overvåkes før jeg kunne flyttes tilbake til mitt eget rom. Jeg var kraftig neddopa, og hadde det egentlig ganske fint, men jeg husker at jeg kjedet meg uten telefonen min eller noen form for underholdning. Heldigvis var det en veldig grei sykepleier som holdt meg med selskap, som jeg husker jeg satt veldig pris på. 

Jeg var koblet på maskiner som målte pulsen og respirasjonen min, og denne maskinen pep støtt og stadig, uten at jeg skjønte hvorfor. Det viste seg at så fort jeg duppet av så sluttet jeg å puste. Sykepleieren sa det kunne skyldes morfinen jeg fikk i forkant. Etter et par timer ble jeg så trillet tilbake til rommet mitt.

Ettermiddagen etter operasjonen

Jeg ble trillet tilbake til rommet mitt og fikk telefonen min tilbake, og fikk litt lett mat å spise på. Det var en veldig grei sykepleier på vakt og jeg følte meg godt ivaretatt. Det gikk nok et par timer til å bare ligge og komme meg etter det hele, før sykepleieren tok blodtrykk, puls og respirasjonsmålinger av meg. Hun kommenterte at jeg hadde veldig lav hvilepuls, og at jeg pustet litt sakte, men at det ikke var farlig. Det gikk veldig fort før jeg var oppe og gå igjen, så jeg fikk tatt ut kateteret og fikk gått på toalettet relativt tidlig. Jeg greide også å pusse tenner uten noen problemer, som føltes veldig deilig.

Søvnproblemer pga. morfin

Det største ubehaget jeg har hatt så langt var da jeg skulle sove. Morfinen hang igjen i kroppen min ganske lenge, og på grunn av den sluttet jeg å puste hver gang jeg sovnet, som gjorde at jeg våknet igjen. Heldigvis gikk det over i 5-tiden på morgenen, men på grunn av dette fikk jeg bare et par timer søvn i løpet av hele natten.

Morgenen etter operasjonen

Jeg er i temmelig god form alt tatt i betraktning, og har vært mange turer ute og gått i gangen og hentet meg mat og kaffe. Jeg har også tatt på meg egen bukse, undertøy og badekåpe, som føltes veldig bra, da sykehusklær er så sykt usexy. Nå venter jeg på å få snakke med legen for å få meg skrevet ut, men tidspunkt for dette er uklart.

Jeg føler meg veldig heldig og takknemlig for venninnen min Ida som har tilbudt seg å reise helt fra Kongsberg for å hente meg på sykehuset. I tillegg har flere andre sagt fra at de kan stille opp om det skulle være noe. Alt i alt har jeg følt meg veldig ivaretatt, både på sykehuset og av vennene mine 😊

Det ingen fortalte meg om hysterektomi (Hysterektomi - del 2) >